Maret L. Øye og John L. Sæther
I bygdeboka for Surnadal brukes navnet Jo på John Sæther – det samme i muntlig tale i bygda

Maret L. Sæther, født Øye, Surna
John L. Sæther, Surna

Maret og John Sæther

John L. Sæther (12.4.1855–16.4.1942) var sønn av de første brukerne i Matstua på Setergarden i Surna (Surendal), Randi og Lars Sæther. Han vokste opp i Matstua og giftet seg med Maret L. Øye (10.4.1873–3.1.1960) i 1892. I gards- og ættesoge for Surnadal er Jo oppført som fornavn på John L. Sæther. Blant sambygdinger vart ekteparet kalt «Maret og Jo blækkmakar». Kjerkboka viser at han ble døpt under navnet John. Mot slutten av livet begynte trolig Maret å skrive seg Marit – vi vet at hennes navn ble skrevet Marit Sæter i sangheftet for hennes begravelse. Neste generasjon endret skrivemåten av etternavnet fra Sæther til Sæter.

Maret kom fra Austigard på Øyagardene, som ligger på andre sida av elva Surna. Mer om Maret, gården hun kommer fra og hennes slekt finner du under Austigard på Øyagardene.

Matstua på Setergarden eide sentrale deler av Surnadalsøra, og Maret og John slo seg ned på Matstuas grunn på Øra i 1898. Her bygde de huset Sæterheim. Sønnen Lorentz og datteren Marie tok over huset etter sine foreldre. Lorentz' sønn, Anders Sæter, ble tredje og siste generasjon Sæter som eide Sæterheim og bodde her med sin familie.

Maret og John Sæthers familie, Surna
Maret og John Sæther fotografert ca. 1920 med alle barna unntatt Arne som druknet 4 år gammel. Fremste rekke: Randi, Maret, Arne (f. 1913), John og Margrete. Bakerst: Sigurd, Magnar, Johan, Lorentz og Lars.

Maret og Johns barn:

Randi (f. 9.12.1893, d. 5.4.1945). Gift med Ingebrigt Aasbø (f. 29.11.1883, Stangvik). Familien var bosatt på Surnadalsøra. Barn: John Marius (f. 13.10.1922), Jorunn (f. 24.5.1924) og Magnar (f. 19.1.1933). Nettsiden om Randi, Ingebrigt og deres etterkommere finner du her.

Lars (f. 13.5.1895, d. 27.5.1988). Disponent og stortingsmann. Gift i 1919 med Astri Martinusdatter Røkkum (f. 28.2.1892) fra Rykkjem. Astri og Lars var bosatt i Trondheim, Oslo og til sist i Surnadal. Barna vokste opp i Trondheim. Barn: Margit (f. 26.5.1920), Martinus (f. 23.10.1921), Jon (f. 6.10.1923), Brit (f. 8.5.1926) og Liv Astri (f. 12.9.1931). Nettsiden om Astri, Lars og deres etterkommere finner du her.

Lorentz (f. 14.10.1896, d. sept. 1939). Blikkenslager på Surnadalsøra. Gift med Helga Andersdatter Gjeldnes (f. 12.1.1893) fra Oppistua på Gjeldnes, Todalen. Barn: Marie (f. 6.3.1921), Helga (f. 3.12.1922), Magnar (f. 12.4.1924), Åshild (f. 3.1.1926), Jon (f. 4.2.1928), Rakel (f. 25.1.1930) og Anders (f. 28.5.1933). Nettsiden om Helga, Lorentz og deres etterkommere finner du her.

Johan (f. 2.11.1898). Gift med Anna Larsdatter Moen (f. 1.5.1899), Surnadalsøra. Anna og Johan drev Moens sportsbutikk på Surnadalsøra. Barn: Marit (f. 21.10.1924) og Magnhild (f. 23.11.1928). Nettsiden om Anna, Johan og deres etterkommere finner du her.

Magnar (f. 27.6.1900, død ugift 30.1.1924). Magnar var en kraftig, aktiv idrettsmann. Han døde av bukhinnebetennelse som følge av sprukket blindtarm.

Sigurd (f. 19.6.1902. d. 5.7.1958). Kjøpmann på Surnadalsøra. Gift med Agnes Therese Andersen fra Bogen i Svelvik (f. Strømmen 18.5.1900). Barn: Jon Sverre (f. 27.6.1927), Otto (f. 18.8.1931) og Sigrun Tordis (f. 3.10.1938). Nettsiden om Agnes, Sigurd og deres etterkommere finner du her.

Margrete (f. 5.6.1904). Jordmor. Gift med høyesterettsadvokat Håvard Farstad (f. 11.5.1904, Farstad i Fræna). Familien hadde heimen sin på Øya i Trondheim. Barn: Odd Jomar (f. 7.9.1942) og Bjørn (f. 29.12.1943). Nettsiden om Margrete, Håvard og deres etterkommere finner du her.

Arne (f. 16.4.1908, d. 2.8.1912). Arne druknet 4 år gammel på Surnadalsøra. Han druknet fra kaia (ref. Helga Nygård, 2007).

Arne (f. 24.8.1913, d. 14.9.1973). Prost og stortingsmann. Gift med sykepleier Johanne Storflor (f. 7.3.1919), Flora i Stjørdal. Familien var i hovedsak bosatt på Heimdal i Trondheim, Rindal prestegård og senere på Heimdal igsjen. Johanne Storflor Sæter bor i dag på Heimdal. Barn: Odd Jostein (f. 11.11.1948), Eldbjørg Marit (f. 7.6.1951), Jon Arne (f. 11.5.1956) og Bjarte (f. 3.9.1957). Nettsiden om Johanne, Arne og deres etterkommere finner du her.

   
Maret L. Sæther, født Øye
Maret L. Sæther, født Øye
Fire av Maret og John L. Sæthers barn: Lars, Arne (f. 1913) på fanget, Randi og Margrete

Over til venstre og i midten: Maret Sæther
Over til høyre: Fire av Maret og Johns barn: Lars, Arne (f. 1913) på fanget, Randi og Margrete.
(Bildene er levert av Johanne Storflor Sæter)

Noen av barna til Maret og John Sæther, Surna

Over: Seks av barna til Maret og John.
Bakre rekke: Lorentz, Lars og Randi.
Fremre rekke: Magnar, Sigurd og Johan.
(Bilde levert av Jon L. Sæter, Rykheim)

Randi Sæter (t.h.) med en ukjent venninne, ca. 1910
Over: Randi Sæter (t.h.) med en ukjent venninne, ca. 1910
(Bilde levert av Inger Johanne Aasbø)


Over: Arne Sæter (født 1913) i speidertropp fotografert i 1928.
(Bilde fra avis levert av Brit Lorentsen)


Maret Sæther med hennes bursdagsgjester en gang i 1950-åra

Sittende, foran: Sigurd Sæter, Otto Sæter, Maret Sæther, Margrete Farstad, Margit Goldsack og Lars J. Sæter.
Stående, midtre rekke: Åshild Øverlie, Sigrun Aalmo
og Marie L. Sæter.
Bakerst: Ingebrigt Aasbø, Ove Løseth, Jorunn Løseth, Arne J. Sæter, Brit Vetlesen, Agnes Sæter, Jon Sverre Sæter, Ola Vaseng, Jon L. Sæter (Rykheim), Anna Sæter, Rakel Myklemyr (bare halve hodet synlig), Ivar Øverlie og Astri Sæter.

Bygninger og forretningsdrift
Maret og John bygde fire hus på Surnadalsøra: Sæterheim (våningshus med blikkenslagerverksted i kjelleren, fjøs (ble seinere ombygd til bolighus og kalt Kvilheim), Elvestad (forretningsbygg m/brygge) og Bergli (bolighus hvor bl.a. deres sønn Sigurd med familie bodde). Bygningene gikk med i Øra-brannen den 6.3.1938. Alle bygningene ble gjenreist, de første allerede samme år.

John var en allsidig og ekspansiv forretningsmann med flere virksomheter som satte preg på sentrale deler av Øra. I kjelleren på Sæterheim startet han blikkenslagerverksted. Det er grunnen til at Maret og John lokalt ble omtalt som "Maret blækkmakar-Jo" og "Jo blækkmakar". På nersida av gata satte John opp en bygning med brygge, hvor han senere drev landhandel i kolonial, manufaktur etc. John hadde også bøkkerverksted med produksjon av tretønner, og det ble dessuten produsert likkister (ref. sønnesønn Otto S. Sæter). Markedet i Kristiansund for tretønner til å salte ned sild i, var umettelig. John fikk solgt alt hans firma kunne levere. Johns firma produserte også sildoljetønner i blikk.

Kristenliv
Maret og John var kjent over hele Nordmøre som aktive indremisjonsfolk, og heimen deres var i mange år et sentrum for kristelig forenings- og misjonsarbeid i bygda. John reiste årlig to-tre uker sammen med en annen emissær og holdt møter på Nordmøre og i Trøndelag. John var også prestens hjelpesmann/kirketjener i 30 år.

Ved siden av familie og forretningsvirksomhet anså John alltid det kristelige arbeidet som det viktigste. Han engasjerte seg ikke i samfunnslivet i den grad flere av hans sønner skulle gjøre. To av Maret og Johns sønner ble stortingsmenn (Lars og Arne), og Lorentz og Johan satt i herredsstyret (kommunestyret) i Surna.

«Da bestefar (John Sæther) lå på sitt dødsleie heime på Sæterheim i 1942, gav han beskjed om at Jonnemann (Jon L. Sæter – sønn av Lorentz) og jeg skulle komme inn. Vi var da bare smågutte den gangr. Han la handa på hodene våre og lyste Herrens velsignelse over oss.» (Ref. Jon Sverre Sæter, 2003)

Dagligliv
Da Maret og John giftet seg i 1892, var John 37 år. Maret var bare 19 – altså omtrent halvparten så gammel. De fikk et langt og godt liv sammen, og de fikk ni barn. Til felles hadde ektefellene et aktivt kristenliv hjemme og utad. Av personlighet var de to forskjellige. Maret var et engasjert og impulsivt følelsesmenneske med et utpreget karismatisk kristenliv. John var rolig og sindig og tenkte seg godt om før han uttalte seg eller handlet – både i familie- og forretningsliv. Sønnesønnen Otto S. Sæter vokste opp vegg i vegg og forteller at de hadde stor respekt for farfaren: «Når vi hadde gjort noe galt, straffet Maret oss med å slå – John bare så oss i øynene. Det siste opplevde vi som verre...»

John hadde lenge en åkerlapp, en bygning og ei ku på Sæterøya. Han stod opp grytidlig og syklet til Sæterøya og melket kua. Otto forteller at han var med John til Sæterøya og hesjet. Da John skulle kvile seg, strekte han seg ut på en hard langbenk – uten noe underlag. Det gjorde inntrykk. Otto forteller videre at John var nøysom og økonomisk. Etter Øra-brannen i 1938 kjørte de andre huseiere vekk og brente husrestene slik de lå. John tok ut spikrene og benket dem rette – de ville nok komme til nytte igjen.

I fjøset bak Sæterheim hadde Maret og John fire kyr og en gris. Etter Øra-brannen ble det bygd et bolighus på branntomta her (Kvilheim). Senere bodde Maret som enke der. Sønnen Arne hadde eget rom her i skole- og studietida. Senere tok Maret og Johns sønnsønn, Jon Sverre Sæter, over eiendommen.

Som den gjennomtenkte og fornuftige mann John var, sa han til sønnen Sigurd og bygningsarbeiderne at når Sigurd skulle få bygd opp igjen Elvestad nede ved elva etter brannen, burde de sette bygningen på pillarer som var en meter høyere for å være sikker. Men den yngre generasjon hørte ikke på John, noe de fikk svi for senere da elva gikk over sine bredder og fylte kjelleren med vann.

Grensevakt ved Storlien i 1905
John L. Sæther i militæruniform med sin 12 mm Remington rolling block-rifle produsert på Kongsberg Våpenfabrikk. Full militær utrustning, i menig infanteriuniform.
John L. Sæther (f. 12.4.1855) fotografert i full militær utrustning, i menig infanteriuniform. Geværet er en 12 mm Remington rolling block-rifle produsert på Kongsberg Våpenfabrikk. Bildet er trolig fotografert under førstegangstjeneste rundt 1875. Klikk på bildet, og du vil se hele fotografiet! Bildet er levert av sønnesønn Jon L. Sæter (f. 6.10.1923) mens han bodde på Rykheim i 2003.

John L. Sæther var grensevakt ved Storlien i 1905. Det fortalte hans sønnesønn, Jon L. Sæter (f. 6.10.1923), til Jon Arne Storflor Sæter ca. 2001 hjemme på Rykheim. Jon L. Sæters sønn, Ola Sæter, har fortalt at han fikk høre at hans oldefar John var grensevakt i 1905 av både sin far og sin farfar, Lars J. Sæter (ref. Ola Sæter, 2009). Det har hittil ikke lyktes å finne skriftlige kilder i offentlige eller private arkiv som kan si mer om Johns grensevakttjeneste. Det var vanlig at grensevaktene sendte kort eller brev til sin familie fra grensetjenesten, men heimen til Maret og John Sæther brant i Øra-brannen 1938, så hos etterkommerne kan det bli vanskelig å finne noe.

Høsten 1905 var faren for angrep på Norge fra Sverige overhengende. Norge var i ferd med å løsrive seg fra Sverige. Store svenske styrker stod på Storlien – klar til aksjon hvis de høye herrer fra Sverige og Norge ikke kom til enighet nede i Karlstad.

Ett tusen norske soldater ventet på svenskene i skyttergraver ved Gudå i Meråker i de mest kritiske dagene i september. Nederst i Stjørdalen var det i tillegg forlagt et like stort antall militært personell, blant annet i Nordmørsleiren på Værnes, alle klar til å bli sendt oppover dalen. Det skal ha vært flere surnadalinger blant dem som var her i 1905. Blant dem var altså John, utkalt til grensevakttjeneste i en alder av 50 år. Så høy alder hadde trolig bare offiserer. Kan John L. Sæter være identisk med den sersjant Sæther som nevnes skriftlig i lista over registrerte deltakere i Bjørn Roar Krogstads bok «Med krigen på stuggutrappa» utgitt i jubileumsåret 2005? Dessverre er ikke sersjanten oppført med fornavn, men man vet at denne sersjant Sæther tilhørte Trondhjems Linjebataljon, 4. kompani, og at dette kompaniet ble sendt til Gudå i september.

På Skei, ikke langt fra der hvor John vokste opp på Setergarden, var det i gamle dager ekserplass underlagt militær ledelse i Trondheim. Mange surnadalinger gikk derfor underoffiserskole i Trondheim. Blant dem skal det visstnok ha vært en Lars Sæther fra Utistu på Setergarden i Surna (ref. Nils Aalmo 2009). Også han kan ha vært den registrerte sersjant Sæther i 4. kompani, noe vi vil prøve å undersøke nærmere i blant annet bøker skrevet av Hans Hyldbakk. Lista i Bjørn Roar Krogstads jubileumsbok over registrerte grensevakter ved Storlien i 1905 inneholder bare omtrent hundre navn, dvs. ca. 5 % prosent av alle dem som deltok.

Tilbake til de historiske hendelsene i 1905. I Gudå ville angripende svensker bli tvunget ut på åkrene av elva og de bratte åssidene. Der lå uniformerte nordmenn med blankpussa sko og ventet på dem. På høydedragene hadde de norske soldatene gravd flere hundre meter skyttergraver.

De høyeste offiserene holdt til i Engelskstuggu på garden Reinåen noe lenger ned i dalen. John hadde selvfølgelig ingen anelse om at han skulle få en sønn åtte år senere som skulle gifte seg inn i slekta til gardbrukeren på Reinåen. Mormor til Johanne Storflor Sæter (f. 1919) var søster til bruker Nils Renå (f. 1845) og vokste dermed opp på denne garden. Garden Reinåa er ellers mest kjent for de velsituerte engelske laksefiskerne som tok inn på Engelskstuggu her i gamle dager.

Forhandlingene i Karlstad hardnet til utover høsten, og soldater og sivilbefolkning ble orientert om at angrep kunne komme når som helst. Stor var lettelsen da kompanisjefen den 23. september kom i full galopp og opplyste om et telegram fra Karlstad om at partene var kommet til enighet. Norge var et fritt og selvstendig land – faren for krig var over.

Minnemynten for grensevakttjenesten i 1905

Minnemynt for grensevatene i 190595 86 29 86Minnemynt for grensevakter i 1905
Minnemynten for grensevakttjeneste i 1905. Foto: Jon Arne Sæter

Grensevaktene fikk en minnemynt som takk for deltakelsen. Trolig gikk Johns mynt med i brannen på Surna i 1938. Bildene ovenfor viser en slik minnemynt.

Sitat fra Store norske leksikon om minnemynten: «I Norge ble minnemynter, tokroner i sølv ('minnetokroner') utmyntet 1906 og 1907 til minne om unionsoppløsningen 1905. Forsiden viser kongevåpenet (riksvåpenet omgitt av St. Olavsordenens kjede og kroningskåpe). Baksiden har innskriften 'Norges uafhængighed gjennemført 1905' på et tykkstammet tres løvverk, omgitt av en kjede av 14 sammensluttede hender. I 1907 ble dessuten 28 000 tokroner stilt til Forsvarsdepartementets disposisjon til utdeling til militærpersoner av hær og marine som 1905 var utkommandert til grensevakt m.m. Disse tokroner hadde samme preg som de andre minnemynter, men med en kavalerisabel sammenstilt med to korslagte geværer med påsatt bajonett under '1905'.»

Gjetergutter i perioden 1900–1915
Maret og John L. Sæthers sønner Lars, Johan og Sigurd gjette i guttedagene på Honnstadsetra, som tilhørte Jomannsstua på Honnstad. (Ref. Nils Aalmo, 2003)

Det finnes også en skriftlig kilde som forteller hvilke setrer guttene var gjetere på ett og samme år. Året må ha vært 1909. Den yngste i søskenflokken, Arne, skrev om brødrenes gjeting i boka Når himmelen svarer, utgitt i 1957. Her forteller han at i 1909 var Lars (14 år) på Harrangsgarden, mens Lorentz (12 år) og Johan (10 år) gjette på hver sin gard på Honnstad. De to yngre brødrene Magnar (9 år) og Sigurd (7 1/2 år) gjette på Utigardsetra for den tredje Honnstad-bonden, Lars Honnstad. Denne setra lå på Breiskaret innerst i Vindøldalen, Trollheimen. I boka skriver Arne at de to guttene på sju og ti år ble bønnhørt og reddet da de i et forrykende tordenvær ikke klarte å ta dyra heim til setra om ettermiddagen, men måtte legge seg godt inntil bjøllekua og overnatte sammen med dyra i friluft.


FORRIGE GENERASJON

STARTSIDE