Agnes og Sigurd Sæter
Agnes og
Sígurd Sæter med barna Jon Sverre, Otto og Sigrun
(Foto: Olai Sandnes, Surna)
Agnes (f. 18.5.1900) og Sigurd Sæter (f. 19.6.1902, d. 5.7.1958) giftet seg i 1926 og bosatte seg på Surnadalsøra. Agnes' pikenevn var Agnes Therese Andersen, og hun var fra Bogen i Hurum. Hun kom til Surnadal for å arbeide som tjenestepike hos lensmannsfru Signe Halse, som var Agnes' pleiesøster. Med andre ord var Agnes var fosterbarn hos Signes foreldre.
Sigurd tok i 1924 over farens forretning på Elvestad, Surnadalsøra. I stedet for vanlig assortert landhandel etablerte Sigurd skredderverksted og konfeksjonsfabrikk og hadde opptil 20 mann i arbeid. Bygningen brant ned i Øra-brannen i 1938. Nytt forretningsbygg i betong, med butikk og konfeksjonsfabrikk i to etasjer, ble reist omtrent på samme tomta. Tomta var festa av Matstua og ble kjøpt i 1960.
Fram til Øra-brannen i 1938 bodde familien på Bergli – et bolighus reist av Sigurds far i lia ovenfor Sæterheim. Også Bergli brant ned under Øra-brannen. Agnes og Sigurd flyttet med sine barn inn i 2. etasje i det nye firmabygget som ble reist på ruinene. Her bodde Sigurd og Agnes resten av livet. Barn:
1) Jon Sverre (f. 27.7.1927, d. 31.3.2008). Gift med Berte Robertsdatter Harang (f. 7.2.1928, Øvre Surnadal). Barn: Aud Solveig, Svein Roar, Kari og Hilde. Nettsida om Berte, Jon Sverre og deres etterkommere finner du her.
2) Otto (f. 18.8.1931, d. 3.3.2006). Gift med Oddveig Eliasdatter Alnes (f. 6.3.1938) fra Hareid. Barn: Anne Karin (f. 26.11.1959), Marit (f. 29.1.1961), Sigurd (f. 21.3.1964) og Kirsten (f. 11.9.1965). Nettsiden om Oddveig Alnes Sæter, Otto Sæter og deres etterkommere finner du her.
3) Sigrun Tordis (f. 3.10.1938). Gift med Nils Asbjørn Aalmo (f. 14.9.1935, Surna). Barn: De bodde i mange år i Sigruns barndomsheim Elvestad, men bygde senere enebolig i Vasengmarka, hvor de i dag bor. Barn: Agnes Bente (f. 5.12.1961), Borghild (f. 20.1.1967) og Helen (f. 17.8.1970). Nettsiden om Sigrun, Nils og deres etterkommere finner du her.
Agnes og Sigurd med dattera Sigrun
(Foto: Schrøder)
Ottos ulykke
Da Otto var sju år gammel ble han utsatt for ei ulykke som nesten
kostet ham livet. En dag med kraftig vind lekte han sammen med en kamerat
nede på Øra. Det skjedde samme år som Øra-brannen
(1938), og det var stor byggeaktivitet i området. Et flak fra
taket av en av bygningene løsnet og traff Otto i hodet og laget
et gapende hull i kraniet. Otto lå bevisstløs i 14 dager,
og ingen fagfolk mente han ville klare seg. Det ble bedt mange en bønn
i Surna disse dagene, og mirakuløst kom gutten til hektene igjen
etter måneder på Orkdal sykehus. Otto fikk så få mén
av ulykken at han vokste opp og ble en inspirator og drivkraft både
i Øras forretningsliv, lokalpolitikk og bedehusmiljø.