Astri og Lars Sæter
Bosatt i Trondheim og Surnadal

Astri, Brit, Martinus, Margit, Jon og Lars (ca. 1928).
Bilde fotografert før Liv Astri ble født.

Lars J. Sæter (f. 13.5.1895 på Surna, d. 27.5.1988) giftet seg i 1919 med Astri Martinusdatter Røkkum (f. 28.2.1892) fra Rykkjem i Stangvik. Lars var emissær, disponent og stortingsmann.

Familiens bosteder i Trondheim, Oslo og Surnadal
Astri og Lars hadde heimen sin i Carl Johans gate, Veisletten ved Lerkendal og deretter i Eidsvollsgate 1 på Singsaker i Trondheim. Familien bodde i Trondheim i den perioden barna vokste opp. Senere flyttet Astri og Lars til Oslo og bodde der mens Lars var stortingsmann for Kristelig Folkeparti i Sør-Trøndelag 1954–1961. I 1961 flyttet de til Rykheim på Setergarden i Surna, Surnadal kommune på Nordmøre.

Rykheim hadde Astri og Lars tatt over etter Astris to ugifte søstre Brit og Marie Martinusdøtre Røkkum. Marie Røkkum døde tidlig. Det var Brit M. Røkkum (f. 12.11.1880) som i 1925 fikk bygd det staselige huset i tradisjonell rundtømmerstil på Rykheim. Huset var tegna av Røkkum-søstrenes bror, Anders, som var byingeniør og samtidig brannsjef i Kristiansund. Han var brannsjef under i aprildagene 1940 da Kristiansund opplevde den største brannen i Norge under krigen. Brannen ble utløst av brannbomber fra et tysk flyangrep. Tømmeret til huset på Rykheim ble i hovedsak hogd i skogen på Rykkjem.

Astri og Lars J. Sæter tok over Rykheim i 1942. Tyskerne okkuperte det meste av Rykheim under 2. verdenskrig. Brit M. Røkkum ble boende i andre etasje. Hun hadde heimen sin på Rykheim så lenge hun levde, med unntak av da hun bodde i kårstua på Rykkjem og passa faren sin de siste fem åra hans inntil han døde i 1934. Sist på 1950-talet bodde hun kaldeste vinteren i lag med søstera, Ingeborg Grimsmo, i Furulund på Syltøran. Brit var butikkdame hos Grimsmo på Øra i 18 år.

Det var den tyske kommandanten som bodde på Rykheim under krigen. Han la beslag på første etasje. Oppasseren hans bodde på kvisten. (Ref. Per Sæter 2010)

Lars Sæters utdannelse
Lars vokste opp på Surnadalsøra. Seinere gikk han på Fredly Ungdomsskole i Trondheim. Det ble middelskole i Volda og to kurs ved Indremisjonsselskapets Bibelskole i Oslo. I følge Wikipedia.org tok han også befalskurs, og han tok handelsskole i voksen alder (1939).

Yrke og tillitsverv
Tidlig reiste Lars Sæter som forkynner i Landsindremisjonen, der han siden var ungdomssekretær i to år. Fra 1927 til 1937 var han kretssekretær i Trøndelag Indremisjonskrets og hadde redaksjonsansvar for bladet Hyrden. I 1934–1937 ble han disponent for Indremisjonsheimen (Indremisjonshotellet) i Trondheim. Da kretssekretærstillingen ble delt i 1937, holdt han fram som disponent og leder for den forretningsmessige driften. I 1938 tok han over som disponent i oljeselskapet NOR AS (Nordenfjeldske Oljeselskap) etter sin bror Johan. I perioden 1952–1963 var han ansatt i Mobil Oil A/S Norge.

Som politiker var Lars Sæter medlem av Trondheim bystyre, formann for Trondheim Kristelig Folkeparti 1945–1955 og satt to perioder på Stortinget (1954–1961). I 1969 ble hans yngre bror, Arne, valgt inn på Stortinget for Møre og Romsdal Kristelig Folkeparti – for første gang i norsk historie hadde to brødre vært valgt som stortingsmenn. Etter at Lars flyttet fra Trondheim til Surnadal, ble han medlem av kommunestyret her den siste perioden før kommunesammenslåingen.

I tidsrommet 1933–1954 var Lars Sæter medlem av Nidaros Bispedømmeråd.

Bøker forfattet av Lars Sæter
1. Trøndelag indremisjonskrets gjennem 50 år. Utgitt i 1936.
2. Medarbeidere i Guds verksted. Profiler av kjente personer i vår kirkes historie og av mennesker vi møtte i Guds verksted. Nomi Forlag 1972. Boka forfattet han sammen med sin bror, Arne Sæter.

I 1952 hadde avisa Vårt Land et portrett av Lars J. Sæter. Artikkelen er gjengitt her.

Lars Sæter under krigen
Den siste 17. mai-taleren i Trondheim før krigsutbruddet var Lars Sæter. Det skulle vært interessant å vite hva han hadde å si så tett oppunder utbruddet av 2. verdenskrig i talen på Indre kongsgård i byens sentrum den 17. mai 1939. Det var ingen tvil hvilken side han stod på. Under rettsoppgjøret etter krigen kom det fram at en tiltalt nazist hadde anmeldt Lars Sæter under krigen og krevd skriftlig at Lars måtte bli skutt eller fengslet. Sitat fra avisreferatet finner du her.

Astri og Lars Sæters barn:

1) Margit (f. 26.5.1920). Gift med Leslie John Henry Goldsack (f. 9.6.1922 i Dover, England). John var avdelingssjef i Mobil Oil AS, Oslo. Margit og John Goldsack hadde heimen sin i Bærum. Barn: May-Astri (f. 29.11.1951), Lars William (f. 4.7.1953) og John Leslie (f. 20.6.1955). Nettsiden om Margit, John og deres etterkommere finner du her.