Arne Sæter i perioden 1913–1946

Arne Sæter

Arne Sæter (f. 21.8.1913, d. 14.9.1973) vokste opp på Surnadalsøra, Nordmøre. Etter skolegangen i Surna gikk han på Høgtun i Torvikbukt. Deretter tok han middelskolen og begynte på Orkdal landsgymnas på Follo i Orkdal. Der tok han artium i 1934. Den 17.9.1932 var han med på å opprette Orkdal kristne skolelag. Arne var varamann i det første styret.

Arne var aktiv på Framtids fotballag i Surna også i åra han gikk på gymnaset i Orkdal i første halvdel av 1930-åra. Arnes brorsønn Otto S. Sæter fortalte i 2003 at Arne enkelte søndager syklet fra hybelen (på garden Sommervoll på Fannrem) til Surna for å delta i fotballkamp. Etter kampen tok han en dukkert i Litjhølen (elvekulp på Øran), for så å sykle tilbake de 7-8 milene tilbake til Orkdal samme dag.

Reisene mellom Surna og Orkdal var mer krevende vinterstid. Det var dårlig med snøbrøyting, og motorisert transport etter vegene deretter. Berta Romundstad i Romundstadbygda fortalte i 2016 at Arne reiste deler av vegen mellom Surna og Orkdal sammen med medelev Lars Fredrikson Løset (født 1908) fra Langøyan i Rindal. (Denne garden har også vært kalla Løsetøyan og Lensmannsøyan.) Arne gikk på ski fra Surna til Løsetgrenda i Rindal første dagen, på vesentlige strekninger underveis fikk han sikkert hesteskyss av folk som var på veg i samme leia. Etter overnatting i Langøyan, gikk Arne og Lars på ski over Vålåskaret til Meldalen, og videre til Løkken. Derfra tok de Thamshavnbanen til Orkdal. Lars Løset vart ingeniør og bosatte seg i Oslo.

Arne Sæter tok artium på latinlina ved Orkdal landsgymnas i 1934. Han vart deretter immatrikulert som student ved Det Teologiske Menighetsfakultetet i Oslo, trolig samme år. Arne ble opptatt i den eksegetiske forening Clavis Veritatis i 1937. I 1938 avtjente han førstegangstjenesten i Sør-Trøndelag Infanteriregiment nr. 12 på Værnes i Stjørdalen, Trøndelag. Han fullførte teologisk embetseksamen ved Menighehetsfakultetet i Oslo vårsemesteret 1940. Arne var i Oslo da tyskerne angrep Norge 9. april 1940. Han deltok i krigen i invasjonsdagene. Etterpå fortsatte han ved Menighetsfakultetet i Oslo og tok vårsemesteret 1941 praktisk teologisk eksamen der. Så flyttet han til Trondheim, hvor han startet som yrkesaktiv og deltok i undergrunnsarbeid i motstandsbevegelsen.

Du kan lese om Arne Sæters militærtjeneste, krigsdeltakelse og tida som motstandsmann under krigen i kapitlet Arne Sæter under 2. verdenskrig.

Fra ordinasjonen av Arne Sæter som prest i Nidarosdomen i november 1945. Fire prester ble ordinert. Fra venstre Ole Riise, Arne Sæter, domprost Arne Fjellbu, Lars Tangvik Ofstad og Gunnar Wold. Foto: Fotograf Schrøder

Arne Sæter ble ordinert som prest 25. november 1945 av domprost Arne Fjellbu i Nidarosdomen, Trondheim. Dette skjedde altså bare måneder etter tyskernes kapitulasjon i Norge. Legg merke til korsene på Fjellbus klær, som er identiske av utseende med Nazi-Tysklands hakekors. Dette syntes jeg var så oppsiktvekkende at jeg undersøkte det nærmere. Domprost Knut Andresen skrev som svar på min henvendelse:

«Det Arne Fjellbu her bærer er ikke bispekåpen, men Domkirkens gylne messehakel fra 1930. Den ble – sammen med flere andre – laget til 900-års jubileet i 1930. På det tidspunkt var det solkorset – og ikke hakekorset – som var symbolet. Denne messehakelen har vært i kontinuerlig bruk og brukes fremdeles. Den har aldri gått ut av bruk som følge av symbolikken – altså heller ikke høsten 1945. Det er domprosten som alltid bærer denne når den liturgiske farge er hvit. Jeg har fått flere reaksjoner på hakekorset. Det har også stått om dette flere ganger i avisene. Men da henviser jeg alltid til at den er fra 1930 og derfor ikke kan kobles sammen med nazismen og 2.verdenskrig.
Arne Fjellbu bærer denne høsten 1945 fordi han da var domprost. Han ble bispevigslet først i januar 1946.»
Domprost Knut Andresen 2009

Under krigen kom Arne Fjellbu som domprost i Nidarosdomen på kant med tyskerne og ble landskjent. Han ble avsatt av tyskerne den 19. februar 1942. Senere ble han forvist av tyskerne og flyktet til Sverige høsten 1944. Den 15. desember 1944 ble han utnevnt til konstituert biskop for de befridde deler av Norge. Etter freden, i november 1945, ble Fjellbu utnevnt til biskop i Nidaros. Han ble vigslet året etter, med Arne Sæter sentralt til stede, se bilde nedenfor.

Fra vigselen av biskop Arne Fjellbu 13. januar 1946 i Nidarosdomen, Trondheim. Kronprins Olav og kong Haakon i forgrunnen. Arne Sæter er den fremste av prestene med ansiktet vendt mot fotografen i prestekolonnen til høyre. Liturgen, sogneprest Haakon Pharo, ledet presteprosesjonen og står foran denne. Foto: Fotograf Schrøder

Da biskop Arne Fjellbu ble vigslet 13. januar 1946 i Nidarosdomen, Trondheim, deltok Arne Sæter i prosesjonen av prester. En film fra Ukerevyen viser de kongelige og prosesjonen, Arne Sæter inkludert. Filmen ligger på nettet og kan sees her.

Arne ble reisesekretær i Trøndelag krets av Det Norske Misjonsselskap (N.M.S.) i 1943, ungdomssekretær samme sted i 1945, hvor han i 1947 ble konstituert kretssekretær.

Johanne og Arne treffes og gifter seg i 1947
Arne Sæter traff sin framtidige kone, Johanne Storflor, første gang på en bibelskole i Meldal eller på Fannrem i følge Johanne. Johannes bror Josef og kona Aud mener det avgjørende øyeblikket var på NMS' sommerskole på Fannrem juli 1945, da Arnes nære venn, Petter Morken, utbasunerte: ”Arne er i ferd med å bli dobbeltkneppa!" (Ref.: Aud Bredeli og Josef Storflor 2013). Vi lar Johanne fortelle:

«Året etter freden i 1945 deltok jeg sammen med min bror Josef på NMS Sommerskole på Fannrem. Mange der trodde at Josef og jeg var kjærester fordi vi gikk sammen hele tida. Men en av lederne på sommerskolen ville det annerledes. Han var ungdomssekretær i NMS og tok imot og skrev inn alle leirdeltakerne. Han het Arne Sæter, og var ferdigutdannet prest. De andre i ledergruppa mente at det nå var på tide at 32-årige Arne fikk seg ei kone. De var svært så 'behjelpelig' ved å sette opp ei liste med aktuelle kandidater. Men på sommerleirens siste dag sa Arne plutselig til noen lederkolleger: ”Nei, nå skal dere slippe å bekymre dere! Nå har jeg møtt hun som skal bli kona mi.” Etter sommerskolen begynte det å komme brev fra Arne. Våren 1947 ringforlovet vi oss og holdt forlovelsesfest, og 9. august samme år gifta vi oss i Floren kapell, Hegra, og feiret bryllupet på heimgarden Storflor.»

Arnes bror Johan hadde leid en buss fra Surnadal billag, og han kjørte selv Arnes familie og venner til bryllupet i Hegra. På taket av bussen lå alle gjestenes kofferter med festklær og bryllupsgave, og i tillegg filmapparatet Arne lånte fra NMS i Trondheim. Like før de kom til Storflor, gikk riksvegen gjennom et hull i låven på Østkil. Sjåføren sa: ”Jeg tror det går!” Øyeblikket etter føk maltrakterte, åpne kofferter gjennom lufta. Bryllupsklærne, derimot, svevde andektig og landet ubeskadiget. Sølvsbestikk fra Sigurds Sæters gullsmedforretning i Surna måtte samles sammen fra et stort område på jordet. Bare ei eneste eske med sølvbestikk kom hel fram til Storflor. Det var sølvgaflene som Margrete og Håvard Farstad hadde med seg på toget fra Trondheim.

Vielsen i kirka og feiringen på Storflor ble filmet. Filmen skildrer et 3-dagers bryllup med mange gjester. Det var prost Lars Tangvik som viet paret. Under middagen var det taler, og etter kaffeen var det leker og samtaler med gamle kjente. Andre dagen reiste alle ut på tur til Meråker. Der opptrådte de som «gjestekor» på aldershjemmet, med Johanne som dirigent. Tredje dagen var det heimreise. Bak fjøset på Storflor lå det igjen en haug ubrukelige kofferter.

Storflor og Heimdal i Trondheim 1946–1958

Arne Sæter under 17. mai-feiring på Heimdal i 1950-åra

Boligmangelen var stor i Trondheim rett etter krigen. Det var vanskelig å få tak i leilighet eller hus. Johanne bodde de fire første åra på Storflor, og sønnen Odd Jostein fikk sin første barnetid her. Der hjalp Johanne til med gårdsdriften. Arne bodde på hybel hos familien Farstad i Klostergata 49 i Trondheim. I 1951 fikk de kjøpt en enebolig i Ringvålvegen 23 på Heimdal og flyttet dit. Huset fikk de kjøpe ettersom Arne kunne skaffe en bil til selgeren, lensmannbetjent Viktil. Bilen skaffet Arne fra bekjente i bilfirmaet Berg på Byneset.

Etter krigen var Arne med og startet den kristne avisa Dagsavisa i Trondheim. Arne skrev daglige andakter i denne.

Arne var ansatt som ungdomssekretær i Det Norske Misjonsselskap i Trøndelag i perioden 1943–1945. Han hadde en rekke vikariater som prest i Nidaros bispedømme før han fikk sin første prestestilling, bl.a. i Strinda (januar 1948), Melhus, Steinkjer (ca. 1958), Hospitalskirken i Trondheim (vinteren 1955–56) og Bakklandet i Trondheim, hvor han sommeren 1956 døpte sin sønn, Jon Arne, i Bakke kirke. I 1958 ble han ansatt som sokneprest i Rindal på Nordmøre og flyttet dit med kone og fire barn.

Rindal 1958–1973

Rindal kirke i 1940-åra, fotografert av Arne Sæter 10–15 år før han ble prest her.

  
1: Arne Sæter på prekestolen under konfirmasjonen i Rindal kirke, 1966.
2: Prestefamilien Sæter ca. 1963, f.v.: Arne, Jon Arne, Eldbjørg Marit, Bjarte, Johanne og Odd Jostein.

Arne Sæter var ansatt som sokneprest i Rindal og prost i perioden 1958–1973. Det var i Rindal de fire barna fikk det meste av sin oppvekst. Arne var aktiv i politikken, bl.a. som ordfører i Rindal. Høydepunktet for ordførerperioden var 1964, da han etter stor arbeidsinnsats og engasjement opplevde at Rindal mot alle odds unngikk å bli innlemmet i en storkommune med Surnadal som kommunesentrum. Glimt fra rindalingenes folkefest i dagene som fulgte, finner du her.

Arne Sæter ble høsten 1969 innvalgt på Stortinget for Kristelig Folkeparti, hvor han i tillegg til å være medlem av kirke- og undervisningskomiteen ble valgt til sekretær både for denne komiteen og lagtinget. Arne bodde i Oslo mens han satt på Stortinget. Han kom heim til Rindal hver fjerde helg. Johanne vekslet om å bo i Rindal og i Oslo. Den meste av tida var hun sammen med barna på Rindal prestegård.

I sitt fjerde år som stortingsmann ble Arne syk. Han tilbrakte sommeren 1973 sammen med familien sin på Rindal prestegård. Seinsommers flyttet Johanne og Arne med de to yngste barna tilbake til huset de hadde på Heimdal, hvor Bjarte og Jon Arne startet ved Trondheim Katedralskole i august. Samme måned fylte Arne 60 år. I september døde han.

Arne Sæter var sokneprest i Rindal fra 1958 til 1973. Her gjengir vi talen hans kone, Johanne, holdt om disse 15 begivenhetsrike åra som prestefamilie i Rindal da familien takket for seg i 1973: ”Ver helsa, Rindal – vår heim i nord!”

Stortingsrepresentant Arne Sæter
på Stortingets talerstol ca. 1970

Heimdal 1973–2018
Etter at Johanne ble enke i 1973, tok hun opp arbeidet som sykepleier og jobbet i flere år som ledende sykepleier ved Ringvål pleiehjem før hun gikk av med pensjon. Ved siden av var Johanne kunstmaler gjennom det meste av livet. Som enke bodde Johanne i eget hus i Ringvålvegen 23 på Heimdal i nesten 45 år. Her feiret hun 99-årsdag den 7. mars 2018.

Storfamilien samlet på Lisbetsæter, Skaun, i 1997
Foran f.v.: Ragnhild Løberg, Jon Arne Storflor Sæter, Odd Jostein Sæter, Johanne Storflor Sæter, Eldbjørg Sæter Aurdal og Bjarte Sæter.
Midterst: Sondre Løberg Sæter, Ravn David Sæter, Eirik Dahlin Sæter, Edel Dahlin Sæter, Tonje Dahlin Sæter, Helge Aurdal og Sølve Dahlin Sæter.
Øverst: Arne Løberg Sæter, Live Marie Løberg Sæter, Tor Eivind Aurdal, Hanne Kristi Aurdal, Ingun Dahlin, Xanthe Ann Johnson og Torgils Aurdal.

Johanne Sæter på sin 85-årsdag i 2003 med alle sine fire barn, f.v.: Eldbjørg, Jon Arne, Bjarte og Odd Jostein