| Liv Astri
og Arne Svenkerud Liv Astri Sæter (f. 12.9.1931) giftet seg med kaptein Arne P. Svenkerud (f. 15.2.1927 i Skien, d. 3.3.2015). Arne var oberstløytnant da han sluttet i militæret rundt 1979 og begynte som bygningssjef for IBM for oppføring av deres hovedkontor på Mastemyr utenfor Oslo. Liv Astri er utdannet sykepleier. Familien var bosatt i Oslo, hvor Liv Astri fortsatt bor. Barn: 1)
Per
(f. 15.1.1958). Gift med Rosa Margaret Lahn Røhnebæk (f. 12.10.1966). Rosa er fra
Oslo. Rosa er service manager i SAS. Per er sivilingeniør. Rosa Lahn Svenkerud og Per Svenkerud
har heimen sin i Oslo. 2)
Astri (f. 8.7.1960). Astri Svenkerud og Pål Meland har heimen sin i Eiksmarka, Bærum. 3)
Lars
(f. 4.5.1964). Gift med Tone Rydjord (f. 2.7.1965). Tone er født i Bodø, oppvokst i Sandefjord, Brumunddal og på Kolbotn (fra 12 års alder) utenfor Oslo. Tone er CRM-direktør i Canal Digital Norge AS, utdannet siviløkonom ved BI. Lars er daglig leder i HL Display Norge AS og utdannet handelsøkonom fra Handelsakademiet i Oslo. Tone Rydjord og Lars Svenkerud har heimen sin i Oslo. Glimt fra Arne Svenkeruds liv På den tida var matauk et viktig begrep for befolkningen. Arnes familie spedde på en beskjeden brannmannslønn med mat fra både kjøkkenhage og hønsegård. Også lillegutt måtte ta sine tak og gjøre nytte for seg. Like før andre verdenskrig, da Arne så vidt var blitt tenåring, fikk hans mor kreft og døde. Da ble et betydelig ansvar lagt på de eldste i barneflokken, som nå måtte ta seg av sine yngste søsken. Så kom krigen i 1940. Arnes familie fikk erfare hva det betød. Arnes bror Rolf drog til sjøs bare 16 år gammel. På sin første tur ble skipet torpedert av en tysk u-båt, og Rolf omkom. Krigen satte sine vonde spor også i familien Svenkerud, som i så mange andre familier. Etter skolegang og krigens slutt i 1945, avtjente Arne sin verneplikt som soldat i Tysklandsbrigaden. Der skulle unge norske gutter være med og overvåke situasjonen i Tyskland etter kapitulasjonen. Det gav sterke inntrykk på unge soldater å oppleve en nasjon og et folk som var bombet i stykker. Etter avtjent verneplikt startet Arne på sin utdannelse. Erfaringen fra militæret må ha vært positive, for som ferdig bygningsingeniør gikk han igjen inn i Forsvaret – først i Flyvåpenet på Gardermoen, senere i Forsvarets Bygningstjeneste. Arne var en ledertype, trygg på seg selv og åpen for å påta seg ansvar. På Gardermoen ble han messepresident, et viktig tillitsverv blant befalet. Messepresidenten har ansvaret og ledelsen av det sosiale livet i befalsmessa. Når det sosiale livet i messa trengte variasjon, drog karene på Gardermoen på bytur, hvor målet var Pernille, den populære friluftsrestauranten ved Studenterlunden. Pernille var "in"-sted nr. 1 i de tider. Det var det også for en venninnegjeng. Sykepleier Liv-Astri Sæter var en i gjengen. Liv-Astri ble kjent med Arne og fikk invitasjon til messeball på Gardermoen. Bare etter noen måneder giftet de seg. Etter kort tid flyttet ekteparet Svenkerud til Oslo. Familien økte til tre da Per ble født i 1958, og to år senere ble de en kvartett med datteren Astri. Da flyttet familien til Ullern, ett av de nye rekkehusene i Ullernveien. Her ble Lars født i 1964. Denne delen av Ullernveien var nesten som et lite samfunn i seg selv. Her fikk Arne utfoldet sine lederegenskaper. Han tok ansvar og ble en slags selvoppnevnt vaktmester. Han passet på det meste, fra å opparbeide fellesarealer til å sørge for vedlikehold. Arne var grunnleggende interessert i mennesker, var preget av smil og humor og fikk god kontakt med alle andre i Ullernveien. Mot slutten av 1960-tallet gikk Arne i gang med et imponerende prosjekt. Han fikk med seg tre andre familier i veien, og noen til, og de kjøpte en tomt på hele 8 mål av gartneriet Olsens Enke nedenfor kirken. Eiendommen ble delt inn i 8 boligtomter. Arne tok på seg oppgaven å rive det gamle huset som stod på tomten, og han ble leder av hele prosjektet pluss byggingen av egen enebolig med betydelig egeninnsats. I byggingen av eneboligen fikk Arne god hjelp av sin svigerfar, stortingsmann Lars Sæter. Arne var på denne tiden offiser i Forsvarets Bygningstjeneste, og han ble betrodd store og viktige forsvarsoppgaver. I tur og orden ble han byggeleder for Forsvarets største prosjekter, bl.a. Natos store fjellanlegg på Kolsås, og ikke minst byggingen av Forsvarets Overkommando på 25000 kvadratmeter på Huseby. Senere ble han distriktsingeniør i Viken og fikk ansvar for tilsyn og vedlikehold av fort og militære forlegninger ved Oslofjorden. Det ga for øvrig også muligheter for ferieopphold for familien, på Tromøya ved Arendal, på Håøya ved Nøtterøy og andre steder. Det ble gode sommerminner for hele familien. Undervegs hadde Arne steget i gradene, og som oberstløytnant valgte han å forlate Forsvaret da han ble engasjert for å lede byggingen av IBMs hovedkvarter på Mastemyr i Oppegård. Det ble et spesielt bygg, tegnet av den kjente arkitekten Geir Grung. Ved ferdigstillelsen var det Norges største og mest moderne kontorbygg. Etter denne oppgaven valgte Arne å førtidspensjonere seg, men han tok i noen år mindre oppdrag som konsulent. Arne ble ikke pensjonist for å sitte med hendene i fanget. Familiens sommersted på Lofterød krevde sitt. Ved barn- og svigerbarns boligprosjekter var han ikke bare rådgiver, men han stilte seg til disposisjon også som arbeidskar – fortsatt preget av det selvfølgelige kravet at byggearbeid skulle gjøres skikkelig. Knut Rydjord, 2015
Arne – en av «gutta på skauen» Rosa og Per Svenkerud, 2016
|