Engelskmannen Leslie John Henry Goldsack (f. 1922 i Dover), som i 1950 giftet seg med Margit Sæter (f. 1920 på Surna), deltok i 2. verdenskrig som radaroperatør blant anna under invasjonen i Normandie på D-dag den 6. juni 1944. Margit var datter av Maret og John Sæthers sønn Lars Sæter (f. 1895). Det norskbritiske ekteparet Margit og John Goldsack ble bosatt i Norge.

På forespørsel om hva hans krigstjeneste bestod i, skrev John i en mail til meg i 2010:

«Jeg var i en gruppe mennesker (circa 45), utdannet som 'Ground Controlled Interception'. Det var fem av disse som skulle gå inn straks etter troppene hadde fått fotfeste på Normandy,– en hver til de 5 allierte invasjonsgrupper langs kysten.»

John snakket lite om krigen, selv til sin nærmeste familie. Når jeg ved enkelte anledninger kom inn på temaet, fokuserte han ofte mer på at verden må unngå slike grusomheter igjen enn å gå i detalj om krigsopplevelsene. Hans nære venn i den britiske radargruppen, radioteknikeren Richard Parr, ble drept av en tysk granat den første dagen under invasjonen 6. juni 1944 i Normandie. Selv kom John ut for så mange farlige situasjoner under krigen at han betraktet det som et under at han overlevde. Da jeg pratet med John under feiringen av hans kones 90-årsdag og deres 60-års bryllupsdag i juli 2010, poengterte han sterkt sin overbevisning om at engler finnes – og at englevakt gjorde at han kom fra krigen med livet i behold.

Som 19-åring ble John Goldsack i 1941 innkalt til militærtjeneste i det britiske forsvaret og fikk opplæring i å operere mobil radar tranportert med bil.

På D-dag den 6. juni 1944 var John og hans radargruppe med i armadaen av skip som krysset Den engelske kanal for å invadere Normandie. De fikk ikke detaljer om sitt oppdrag underveis. I ettertid fikk han opplyst at den opprinnelige planen var at hans radargruppe skulle lånes ut til den amerikanske invasjonsstyrken som ble landsatt på Omaha-stranda på D-dag. Britene var kommet lengre i utviklingen av radar enn amerikanerne. Johns radargruppe skulle følge rett bak amerikanerne da disse hadde inntatt Omaha, for så å kjøre opp til Barfleur, hvor radargruppen skulle sette opp utstyret og dirigere nattjagere i luftkamp.

Slik ble det ikke, for Omaha-stranda viste seg å bli den mest blodige av de fem strendene invasjonsstyrkene gikk i land på. Flere tusen soldater mistet livet her den første dagen. Fartøyet John kom med, ble holdt igjen ute på sjøen i påvente av at amerikanerne klarte å innta stranda. På grunn av den sterke tyske motstanden ble det store forsinkelser for amerikanerne på Omaha-stranda, både under landgangen og den videre framrykkingen. Johns radargruppe ble derfor ikke landsatt på Omaha, men satt i land på en annen strand tre dager senere. Man kunne ikke risikere at noe skjedde med Johns gruppe og dens verdifulle utstyr.

Etter landsettingen der, kom Johns radargruppe inn i amerikansk sektor, hvor den britiske radargruppen skiftet uniform fra blå, britisk flyvåpenuniform til amerikansk uniform. De britiske flyvåpenuniformene liknet for mye på tyske uniformer, særlig når de ble støvete. Britisk flyuniform var kjent verken av den franske lokalbefolkningen eller britenes allierte. Slik kunne de faktisk bli spyttet på av sivile franskmenn, og de ble sett på med usikkerhet av amerikanske soldater. John tilføyde at siden amerikanerne var temmelig «trigger happy», var han glad for uniformskiftet.

Johns radargruppe kom snart i gang. Radaren gjorde det mulig å dirigere allierte jagerfly i bekmørket slik at de klarte å skyte ned tyske fly. John syntes det var en nifs opplevelse når han og radiooperatøren i sin kontakt med flyet hørte piloten rope ut når han hadde målet i sikte, og deretter når de fikk se flyet styrte i flammer.

Etter noen måneder i Normandie ble Johns radargruppe beordret tilbake til England. Etter et kort opphold der ble John stasjonert i Diest nær Brüssel, og seinere i Celle nord for Hamburg.

D-dag med landgangen i Normandie viste seg å bli bare starten på en lang og brutal krig på Kontinentet. Det skulle gå elleve måneder før Tyskland kapitulerte 7. mai 1945 og krigen i Europa tok slutt.

- - -

Les mer i John Goldsacks illustrerte "sjølbiografi", ei bok om hans oppvekst og opplevelser under 2. verdenskrig, åpne boka her...