Redskaper og andre gjenstander

Gjenstandene som er illustrert på nettsidene om Storflor, har alle opprinnelse fra gården. Noen av gjenstandene fra Storflors gamle dager finnes der fortsatt, men de fleste er spredt blant arvingene etter Elen og Ole. Blant gjenstandene vi har oversikt over, stammer noen helt tilbake fra 1700-tallet. Blant de eldste er ei grønnfarget glassrute hvor det er ripet inn «L. D. Klüver 1813». Denne er trolig fra et eldre hus som har stått på Storflor. Min bror, Josef, forteller at Vitenskapsmuseet i Trondheim hadde en arkeolog som het Lorentz Didrich Klüver. Trolig har Klüver ripet inn navnet sitt en gang han har besøkt Storflor, mener Josef.

Mange av 1800-talls-gjenstandene fra Storflor har initialer og årstall. Min farfar, John O. Storfloren, var flink til å lage ting og redskaper, og han dekorerte dem ofte omhyggelig. Blant gjenstandene er ei stor treause (avbildet) med dekor på skaftet. Josef forteller at han brukte ausa til å ha salt i da han kasta salt over nyinnkjørt høy på låven. Når høyvogna var tømt og høyet spredt utover, kastet han tradisjonen tro to-tre never salt over høyet. Ytterst på auseskaftet er Storflors nyeste bumerke skåret inn. Josef forteller at dette ble tatt i bruk første gang i 1818 og likner ved en tilfeldighet på det tyske jernkorset (krigsdekorasjon fra 2. verdenskrig). Tidligere hadde gården et bumerke nokså identisk med stjerna i det israelske flagget.

Den mest unike gjenstanden i slekta er nok en dansk artillerisabel fra 1802, som ble brukt av Peder Flor (f. 1782), sønn av «Halt-Ola» Flor. Han ble kalt overjeger Flor og var av den gamle slekta på gården. Vår slekt kom til Storflor i 1781. Peder Flor deltok i krigen mot Sverige 1807–14, bl.a. i grenseslaget ved Rødenes i Østfold. Han fikk den danske, militære tittelen dannebrogsmann. Han skal ha vært uvanlig modig og foretaksom. I Rolfsens lesebok, som vi brukte på folkeskolen, stod det at han gikk i spissen for soldatene og sa: «Kom nå gutter, så skal vi renske skogen (for svensker)!»

Peder Flor (f. 1782) var som nevnt sønn av «Halt-Ola» i den gamle Storflor-slekta som hadde Storflor fram til vår slekt fra Kilneset tok over i 1781. Peder var i slekt med våre forfedre som kom fra Kilneset. Han var sønnesønns sønnesønn av Storflors eier Håkon Torsteinsen Floren (f. 1643) og kona Beret Pedersdatter Bjørngård (1651–1742). Både Peder Flor og vår nye Storflor-slekt fra Kilneset stammer ned fra dette ekteparet i den gamle Storflor-slekta. Slektskapet skyldes at ekteparets datter Ingeborg (f. 1688) giftet seg med Arnt Johnsen Kilnes.



Treausa Josef brukte når han kastet salt på høyet.	Reipherder. Ble brukt til å stramme tauet når høylasset ble surret.	Sil med bunn av skinnet fra jura på ei ku. Det store hullet skriver seg fra ei spene.	Potekvern