Lek og skole

Klassebilde, Flormo skole ca. 1933. Foran: John Nessimo (Negard), Leiv Børset, lærer Bernt J. Hilmo,Gilbert Øverkil (Kilstad) og Kåre Myran. Bak: Ingrid Stageberg, Johanne Storflor, Jorun Vågsbø, Gunvor Moksnes, Tea Nilsen (Florbakken/Bakkom), Ada Østerås, Lilly Hegseth (gift som Lilly Uv) og Sigrid Nessimo (Negard).

Lek og fritidssysler

Om vinteren aket vi med kjelke og gikk på ski. Lengre skiturer gikk alltid over den islagte elva og videre innover til Sonvatna. Josef var god til å hoppe ei tid og hoppet over tredve meter. Når det var is på elva, gikk vi på skøyter. Jeg gikk ifra sønnen til læreren min, og det husker jeg han likte dårlig!

Resten av året hoppet vi jenter paradis og lekte «balltur» (kastet ball mot låveveggen). Vi vippet også pinne. Det ble gjort ved at vi la en pinne på to mursteiner som vi satte opp like ved hverandre. Med en lang kjepp vippet vi pinnen lengst mulig. Vi målte avstanden tilbake til mursteinene ved å bruke pinnen som måleenhet. Det var også vanlig at vi kastet hestesko. På låven hadde vi ei disse som var så brei at vi kunne sitte to i den. Dissa var mye brukt. Vi kunne hoppe fra den og rett opp i høyet.

Søndagsskole

Vi gikk på søndagsskole. Jeg husker mine storesøstre Birgit, Ingebjørg og Elise fortalte meg hva søndagsskolelærer Augustinus Jansen forkynte om Helvete. De som havnet der, ville få et liv i evig pine. De ble sloppet opp i ei kokende gryte. Djevelen stod og passet på at ingen kom seg ut. Straks noen prøvde å gripe tak i grytekanten, slo han dem på fingrene med sitt lange, høygaffel-liknende redskap. Heldigvis møtte vi en annen forståelse av helvetebegrepet hjemme, og det var ikke i frykt for et slikt helvete at hele min søskenflokk valgte å følge den smale veg i livet. (Mer om Augustinus Jansen finnes under temaet «Andre minner». Red. anm.)

Skole

Johanne Storflors pennhus

Vi hadde skole annenhver dag. Flormo skole lå en kilometer fra Storflor, og vi gikk dit til fots. Skolestua for barneskolen (7-årig) bestod av ett rom. I samme hus bodde lærerfamilien. I skolerommet over barneskolen var det framhaldsskole. Her gikk jeg det åttende skoleåret. Framhaldsskolelæreren bodde hos oss på Storflor i de periodene han var her og underviste.

Johanne Storflor Sæter, 2002

Omgangsskole på gården 1795–1889
Første lærer var Esthen Jensen. Senere kom hans sønn Peder Jensen hit i 1807, bare 16 år gammel. Skolegangen foregikk i storstua. Gardsfolket holdt på med sitt, ved rokken og høvelbenken. Barna satt ved langbordet. Det var høytlesning og ”megen surr i stuen”. Fagene var kristendom og norsk og litt rekning. Barna måtte kunne Fadervår og salmevers for å slippe fram for presten. Når de ba, bøyde barna kne. Om kvelden samlet læreren barna og de voksne. Da var det sang og musikk. Læreren spilte fele og salmodikon (énstrenget strykeinstrument).

Josef Storflor, 2004

Gåter

Fra mor, Elen, som voks opp på gården Frøset på Byneset, husker jeg disse gåtene:

Gåte nr. 1
«De' står æn Hoinn oppå Lahåmmåra og søytja ut over eit Hav.
Namnet hans e' Sagt, men Du finn itj på de' i Dag.»
Denne gåten egner seg best muntlig. I den skriftlige formen er det enkelt å løse den.

Gåte nr. 2
Hva er det som er rundt som et egg, og langt som en kjerk'vegg?

Gåte nr. 3
Et lite, rundaktig hus,
loddent og bløtt som en pus.
To mødre i huset kan bo,
fem døtre har hver av de to.
De bor ikke stadig der inne,
i kulde de vil seg innfinne.
De har ikke sommerlosji,
da lever de helst i det fri.

Gåte nr. 4
På vegen til Drammen
møtte jeg madammen,
med sekker tyve.
I hver sekk var det to katter,
og hver katte hadde 20 unger.
Hvor mange var det som kom til Drammen?

Gåte nr. 5
Trille, Trille datt ned fra en hylle.
Trille, Trille slo seg sund.
Ingen mann i dette land
Trille, Trille bøte kan.
Hvem er Trille?

Svar på gåter
1: Sagt 2: Garnnøstet 3: Muffa (Ei muffe er et sylinderformet pels- eller stoffstykke med åpning i begge ender, til å stikke hendene inn i på kalde dager.) 4: En person (jeg) 5: Egget

Johanne Storflor Sæter, 2008