Lek og skole
Klassebilde,
Flormo skole ca. 1933. Foran: John Nessimo (Negard), Leiv Børset,
lærer Bernt J. Hilmo,Gilbert Øverkil (Kilstad) og Kåre
Myran. Bak: Ingrid Stageberg, Johanne Storflor, Jorun Vågsbø,
Gunvor Moksnes, Tea Nilsen (Florbakken/Bakkom), Ada Østerås,
Lilly Hegseth (gift som Lilly Uv) og Sigrid Nessimo (Negard).
Lek og fritidssysler
Om vinteren aket vi med kjelke og gikk på ski. Lengre skiturer gikk
alltid over den islagte elva og videre innover til Sonvatna. Josef var
god til å hoppe ei tid og hoppet over tredve meter. Når det
var is på elva, gikk vi på skøyter. Jeg gikk ifra sønnen
til læreren min, og det husker jeg han likte dårlig!
Resten av året hoppet vi jenter paradis og lekte «balltur»
(kastet ball mot låveveggen). Vi vippet også pinne. Det ble
gjort ved at vi la en pinne på to mursteiner som vi satte opp like
ved hverandre. Med en lang kjepp vippet vi pinnen lengst mulig. Vi målte
avstanden tilbake til mursteinene ved å bruke pinnen som måleenhet.
Det var også vanlig at vi kastet hestesko. På låven
hadde vi ei disse som var så brei at vi kunne sitte to i den. Dissa
var mye brukt. Vi kunne hoppe fra den og rett opp i høyet.
Søndagsskole
Vi gikk på søndagsskole. Jeg husker
mine storesøstre
Birgit, Ingebjørg og Elise fortalte meg hva søndagsskolelærer
Augustinus Jansen forkynte om Helvete. De som havnet der, ville få
et liv i evig pine. De ble sloppet opp i ei kokende gryte. Djevelen stod
og passet på at ingen kom seg ut. Straks noen prøvde å
gripe tak i grytekanten, slo han dem på fingrene med sitt lange,
høygaffel-liknende redskap. Heldigvis møtte vi en annen
forståelse av helvetebegrepet hjemme, og det var ikke i frykt
for et slikt helvete at hele min søskenflokk valgte å følge
den smale veg i livet. (Mer om Augustinus Jansen finnes
under temaet «Andre minner». Red. anm.)
Skole
Johanne
Storflors pennhus
Vi hadde skole annenhver dag. Flormo skole lå en kilometer
fra Storflor, og vi gikk dit til fots. Skolestua for barneskolen (7-årig)
bestod av ett rom. I samme hus bodde lærerfamilien. I skolerommet
over barneskolen var det framhaldsskole. Her gikk jeg det åttende
skoleåret. Framhaldsskolelæreren bodde hos oss på Storflor
i de periodene han var her og underviste.
Johanne Storflor Sæter, 2002
Omgangsskole på gården
1795–1889
Første lærer var Esthen Jensen.
Senere kom hans sønn Peder Jensen hit i 1807, bare 16 år
gammel. Skolegangen foregikk i storstua. Gardsfolket holdt på med
sitt, ved rokken og høvelbenken. Barna satt ved langbordet.
Det var høytlesning og ”megen surr i stuen”. Fagene
var kristendom og norsk og litt rekning. Barna måtte kunne Fadervår
og salmevers for å slippe fram for presten. Når de ba,
bøyde
barna kne. Om kvelden samlet læreren barna og de voksne. Da var
det sang og musikk. Læreren spilte fele og salmodikon (énstrenget
strykeinstrument).
Josef Storflor, 2004
Gåter
Fra mor, Elen, som voks opp på gården Frøset
på Byneset, husker jeg disse gåtene:
Gåte nr. 1
«De' står æn Hoinn oppå Lahåmmåra og søytja
ut over eit Hav.
Namnet hans e' Sagt, men Du finn itj på de' i Dag.»
Denne gåten egner seg best muntlig. I den skriftlige formen er
det enkelt å løse den.
Gåte nr. 2
Hva er det som er rundt som et egg, og langt som en kjerk'vegg?
Gåte nr. 3
Et lite, rundaktig hus,
loddent og bløtt som en pus.
To mødre i huset kan bo,
fem døtre har hver av de to.
De bor ikke stadig der inne,
i kulde de vil seg innfinne.
De har ikke sommerlosji,
da lever de helst i det fri.
Gåte nr. 4
På vegen til Drammen
møtte jeg madammen,
med sekker tyve.
I hver sekk var det to katter,
og hver katte hadde 20 unger.
Hvor mange var det som kom til Drammen?
Gåte nr. 5
Trille, Trille datt ned fra en hylle.
Trille, Trille slo seg sund.
Ingen mann i dette land
Trille, Trille bøte kan.
Hvem er Trille?
Svar på gåter
1: Sagt 2: Garnnøstet 3: Muffa (Ei muffe er et sylinderformet
pels- eller stoffstykke med åpning i begge ender, til å stikke
hendene inn i på kalde dager.) 4: En person (jeg) 5: Egget
Johanne Storflor Sæter, 2008
|