Laksefiske på Storflor
Storflor eier en strekning av Stjørdalselva hvor det er godt laksefiske. Iverhølen og Svarthølen har vært de beste fiskevaldene her.

Min gammelonkel, Nils Renaa – også kalt "kongen av Stjørdalselva" – var en sentral mannen i det som foregikk under laksefisket den gang, og garden Renå innlosjerte fiskere fra inn- og utland. I år etter år kom engelske fiskere tilbake til Renåen og Stjørdalselva. Nils Renaa var kjent som en uvanlig flink elveroer og fangstmann, men også fordi han alltid var beredt med en treffende replikk – sitt rolige og sindige vesen til tross.

Også på Storflor satte fiskerne sitt preg på sommerhalvåret. På forsommeren vaska vi rundt i alle rom i hele stuelåna på Storflor, begge etasjer, og leide ut til laksefiskere. Sjøl flytta vi ut i Matstua. Der var det stue, kjøkken og gang i første etasje. I andre etasje, hvor vi sov, var det fire rom og en gang. Før min tid, mens bestefar John hadde garden, var det ofte lorder og andre engelskmenn som leide laksefiske og bodde hos oss. Bestefar hjalp til som roer. Far lærte seg engelsk og var også med og rodde for laksefiskerne mens han drev gården. Tante Beret-Martha, en ugift søster av far som bodde fast på kåret sammen med bestemor og bestefar, var kokke for laksefiskerne.

Johanne Storflor Sæter, 2002

John O. Storflorens fiskesnelle. Johanne husker at også hennes far, Ole, brukte den.

Engelske laksefiskere på Storflor
I bøkene «Norwegian anglings and other sportings» som ble utgitt årlig i England på begynnelsen av 1900-tallet, er det omtaler og bilder fra Storflor. Da bladet Jakt & Fiske i 2012 skulle skrive om den nevnte engelske bokserie (NA), henvendte de seg til Ole J. Storflor for å få opplysninger. Ole tok en prat med sin 91-årige far Josef, som hadde meget god hukommelse. På grunnlag av denne samtalen sendte Ole en epost til Jakt & Fiske som vi siterer her:

«Ut over det som de engelske fiskerne som bodde på "Storflor House" gjorde av notater gjengitt i NA, har vi ikke noe skriftlig info fra den tiden, kun gjenfortellinger. Riktig navn på 'Gaffer' Johan Storflor skal være John O. Storfloren. (Fra slutten av 1700-tallet har det på Storflor skiftet mellom Ole J. og John O. gjennom 8 ledd fra far til sønn).

Den mest prominente gjesten var utvilsomt Prinsen av Wales, senere King George V. (George fikk tittelen Prinsen av Wales senhøstes 1901 og hadde den fram til han ble konge i 1910.) Min oldefar John O. Storfloren var roer for ham på strekningen Floren Beat. (Floren var gårdsnavnet på Storflor.) Han har også bodd på Renå Gaard (Meråker) og fisket på Gudaa Beat.

Bildene i NA 1906 side 123 er fra Øverkil-valdet, 6 km nedenfor Storflor, og side 125 er fotografert ved Nord-Kringen, 3 km ovenfor gården. John O. Storfloren er roer på begge bildene. Men jeg kan ikke med sikkerhet si hvem som håndterer fluestanga.

Bildet på side 124 er tatt i 1903 på trappa der fiskerne bodde på Storflor. Oldefar John O. Storfloren til høyre, men jeg er usikker på om fiskeren er Prinsen av Wales – det hadde vært hyggelig (og ikke usannsynlig).

Hvem 'The Admiral' er (NA side 123), er ikke endelig fastslått. Men ettersom Prinsen av Wales også fra sin karriere i marinen hadde graden Admiral og hadde denne tittelen med seg som en ærestittel senere i livet, er det trolig at fiskeren på bildet på side 123 er Prinsen av Wales og er fotografert i 1903. Det er ikke kjent, og lite sannsynlig, at noen med tilsvarende grad noen gang gjestet Storflor og blitt tittelert som 'The Admiral' i en journal utgitt i England.»

Ole J. Storflor, 2012

Fakta om Stjørdalselva
Stjørdalselva har lenge vært kjent for å være ei god lakselv. I begynnelsen av 1850-åra kom engelske lorder og adelsmenn og innførte sportsfisket her. Renå gård i Meråker var først ute med å inngå avtaler om å leie ut laksevald til engelske sportsfiskere. Engelskmennene bekosta og bygde ei lån til eget bruk ved Renå-gården. Engelsklåna er restaurert av AS Meraker Brug, som i dag eier gårdsanlegget og leier det ut til laksefiskere.

På Lakseloftet i Hegra sentrum kan du gjøre deg kjent med laksefiskets historie i vassdraget. Her er utstilt et stort antall fiske- og fangstredskaper som har vært brukt opp gjennom tidene i elva. Et av klenodiene er fiskestanga til prinsen av Wales, som fisket i Stjørdalselva i 1906.

Vassdragets lakseførende strekning, Forra og Sona medrekna, er 67 km. En storlaks i Stjørdalselva kan veie 10-20 kg. Får du et skikkelig kraftig napp, behøver det ikke være en laks som er gått på kroken. Vassdraget har den offisielle norgesrekorden for sjøørret. Storfisken veide 14,5 kg og vart tatt på flue i Forra i 1981. Noen er kanskje overrasket over at en slik storing virkelig var sjøørret, og ikke laks, men fisken vart innsendt og artsbestemt av Norges Jeger- og Fiskerforbund på grunnlag av bl.a. skjellstudier.

Sakset fra Jon Arne Sæters bok "Naturen i Trøndelag" 1996

Engelsk lord og John O. Storfloren (t.h.) med laksefangst på Storflor ca. 1906. Bildet er hentet fra boka «Norwegian anglings and other sportings» av James Dowell (forlag: J.A. Lumley & Dowell, Lumley House, London, 1907)