Jula på Storflor

Juleforberedelser
Til juleforberedelsene hørte maltøl-brygging av bygg. Først bløtet de kornet i vann så det ble vått. Så tørket de kornet på ei plate over et ildsted i «såinn-huse'» i smia, og kornet fikk røyksmaken den skulle ha. Da far tilsatte gjæra i ølet, lo han og fortalte oss om gammel tradisjon omkring dette. Før i tida kauka (ropte) de høyt for å skremme bort tusser og troll så de ikke skulle hindre en vellykket gjæringsprosess.

Det lå prestisje i å lage godt maltøl. Det er fortalt at en kar i Skjelstadmarka som mislyktes med gjæringsprosesssen og fikk svakt øl, gav følgende beskjed til en besøkende som skulle gå heim: – Kan du itj gå litt ustødig herfra så naboen itj oppdage at brøgginga mislyktes?

Bakstekona Oline kom hvert år før jul og bakte store flatbrød-leiver i Matstua for et helt års forbruk på Storflor. Hun bakte 100 leiver pr. dag. Flatbrødet ble stablet og lagret i to svære hauger på det store bordet i stabburet. Julebaksten ble gjort av husets egne, med mor Elen i spissen, og her inngikk bl.a. smultringer, goro, fattigmann og fikenkake.

Slakteren Olaus Langfredagsnes kom hver førjulsvinter og slaktet julegrisen ute på tunet. Vi hadde oftest bare én gris, men enkelte år hadde vi også purke og grisunger. Vi barna hadde et nært forhold til dyra på garden og gjemte oss når slaktingen skulle skje.

Vi hentet selv juletreet fra egen skog. Far og noen av barna hadde med seg kjelke som vi dro det hjem på. Treet ble pyntet med levende lys, kuler og spir i toppen.

Julekvelden og 1. juledag
Etter at vi hadde gjort oss ferdig i fjøset, startet julekvelden på Storflor. Mor koka grøt (som regel risengrynsgrøt) og serverte litt saltmat (kjøtt) etterpå. Vi satt rundt det store runde bordet midt i stua. Tante Berit Martha, den ugifte søstera til far, bodde i kårleiligheten på Storflor (også etter at bestemor og bestefar døde), og hun var alltid med oss julekvelden. Far leste juleevangeliet når vi hadde satt oss til bords. Så sang vi «Så frelses vi fra synd og nød, med jubel vi istemme. Oss er i dag en evig frelser født. Det vil vi aldri glemme.» Etterpå gikk vi rundt juletreet. Deretter ble det utdeling av julepakker og kos med frukt. Spesielt godt syntes jeg om de store, røde kjøpeeplene vi fikk julekvelden. De kjøpte vi hver jul for penger (25 kroner) som fars tvillingbror Lars hadde stående i Hegra Sparebank, hvor far var banksjef. Dette var den årlige julegaven fra Lars, som hadde utvandret til Amerika.

På 1. eller 2. juledag var vi alltid i Flora kirke på gudstjeneste. Vi kjørte i de første åra med hest. Etter at det ble orden på snøbrøytinga, gikk vi over til å bruke bil.

Mellomjula
I mellomjula pleide vi å få besøk fra gammelonkel Nils Renå (onkel til min far). Han kom kjørende med hest og sluffe. Hesten hadde dombjeller. Selv satt Nils på en bjørneskinnspels og hadde på seg en varm pesk. Fra gården Renå ved Gudå lenger oppe i dalen hadde Nils en mils veg å kjøre før han endelig kunne svinge inn på tunet på Storflor.

Johanne Storflor Sæter, 2002