Jula på Storflor
Juleforberedelser
Til juleforberedelsene hørte maltøl-brygging
av bygg. Først bløtet de kornet i vann så det ble
vått. Så tørket de kornet på ei plate over
et ildsted i «såinn-huse'» i smia, og kornet fikk
røyksmaken
den skulle ha. Da far tilsatte gjæra i ølet, lo han og fortalte
oss om gammel tradisjon omkring dette. Før i tida kauka (ropte)
de høyt for å skremme bort tusser og troll så de
ikke skulle hindre en vellykket gjæringsprosess.
Det lå prestisje i å lage
godt maltøl. Det er fortalt at en kar i Skjelstadmarka som mislyktes
med gjæringsprosesssen og fikk svakt øl, gav følgende beskjed
til en besøkende som
skulle gå heim: – Kan du itj gå litt ustødig
herfra så naboen itj oppdage at brøgginga mislyktes?
Bakstekona Oline kom hvert år før jul og bakte
store flatbrød-leiver i Matstua for et helt års
forbruk på Storflor. Hun bakte 100 leiver pr. dag. Flatbrødet
ble stablet og lagret i to svære hauger på det store bordet
i stabburet. Julebaksten ble gjort av husets egne, med mor Elen i spissen,
og her inngikk bl.a. smultringer, goro, fattigmann og fikenkake.
Slakteren Olaus Langfredagsnes kom hver førjulsvinter
og slaktet julegrisen ute på tunet. Vi hadde oftest bare én
gris, men enkelte år hadde vi også purke og grisunger. Vi
barna hadde et nært forhold til dyra på garden og gjemte oss
når slaktingen skulle skje.
Vi hentet selv juletreet fra egen skog. Far og noen av barna
hadde med seg kjelke som vi dro det hjem på. Treet ble pyntet med
levende lys, kuler og spir i toppen.
Julekvelden og 1. juledag
Etter at vi hadde gjort oss ferdig i fjøset, startet julekvelden
på Storflor. Mor koka grøt (som regel risengrynsgrøt)
og serverte litt saltmat (kjøtt) etterpå. Vi satt rundt det
store runde bordet midt i stua. Tante Berit Martha, den ugifte søstera
til far, bodde i kårleiligheten på Storflor (også etter
at bestemor og bestefar døde), og hun var alltid med oss julekvelden.
Far leste juleevangeliet når vi hadde satt oss til bords. Så
sang vi «Så frelses vi fra synd og nød, med jubel vi
istemme. Oss er i dag en evig frelser født. Det vil vi aldri glemme.»
Etterpå gikk vi rundt juletreet. Deretter ble det utdeling av julepakker
og kos med frukt. Spesielt godt syntes jeg om de store, røde kjøpeeplene
vi fikk julekvelden. De kjøpte vi hver jul for penger (25 kroner)
som fars tvillingbror Lars hadde stående i Hegra Sparebank, hvor
far var banksjef. Dette var den årlige julegaven fra Lars, som hadde
utvandret til Amerika.
På 1. eller 2. juledag var vi alltid i Flora kirke
på gudstjeneste. Vi kjørte i de første åra med
hest. Etter at det ble orden på snøbrøytinga, gikk
vi over til å bruke bil.
Mellomjula
I mellomjula pleide vi å få besøk fra gammelonkel Nils
Renå (onkel til min far). Han kom kjørende med hest og sluffe.
Hesten hadde dombjeller. Selv satt Nils på en bjørneskinnspels
og hadde på seg en varm pesk. Fra gården Renå ved Gudå
lenger oppe i dalen hadde Nils en mils veg å kjøre før
han endelig kunne svinge inn på tunet på Storflor.
Johanne Storflor Sæter, 2002
|