Husstell på Storflor Måltider Selv om kaffe var mye brukt på Storflor da jeg vokste
opp, har den en kort historie i vårt land. Tante Beret-Martha fortalte
at kaffen var så dyrebar i hennes barndom at bare utvalgte gjester
fikk smake. Hennes bestefar lurte med seg disse ut i smia, hvor de i smug
fikk servert den eksklusive drikken. Klesvask Vann Før min tid var det brønn på tunet. Bestefar la over ei stor steinhelle som dekket den gamle brønnen. Jeg så aldri brønnen i bruk. Drikkevatn fikk vi i rør fra en kilde i skogen nordvest for gården. Ved inngangen til stallen hadde vi en sementkum som fikk tilført vann i rør fra samme kilde. Denne stod alltid full av vann. Kummen ble brukt til avkjøling av melk og rommet flere store melkespanner. Elektrtisitet Vi var medeier i et privat elektrisitetsverk i Brattbekken på andre sida av elva, og fikk strømmen derfra. Strømmen brukte vi til lys og fikk oss komfyr på kjøkkenet. Av og til var det for lite vannføring i bekken på vinterstid, og da husker jeg far tok den store oljelampa med stor, flott skjerm på og satte det midt på det runde spisebordet på stua. Der satt vi med bøker, aviser, håndarbeid og lekser. Hvis vi brukte for mye strøm, begynte lyset «å vippe», som vi sa. Det betyr at lyset gikk vekselvis av og på inntil vi slo av en del av lampene eller komfyren. Johanne Storflor Sæter, 2002 Husarbeid i gamle dager Det var mye å gjøre på gården i gamle dager. Husmora måtte lage mat 5-6 ganger daglig. I ”soinnhuset” satt karene før jul og laget maltøl. Humle til ølet hentet de fra humlehagen. Det var påbudt i Frostatingsloven å ha humlehage. I Lintjønna myket de linet. Redskapene finnes ennå på gården. Josef Storflor, 2004 Lintjønna Nesten på grensa til nabogården Reinan lå Lintjønna. Den var lita, bare 3-4 meter lang og halvanna meter brei. Det gikk rør både inn og ut av vatnet. Utløpsrøret gikk ned i elva. Lin som ble laga på garden, ble lagt under vann i Lintjønna for oppmyking før videre bearbeiding. Siste gang jeg husker dette skjedde, var i 1940-åra under andre verdenskrig. Lintøyet var stivt i begynnelsen, men sterkt. Jeg hadde undertøy av lin. Josef Storflor, 2009
|