Husstell på Storflor

Måltider

Første måltidet bestod av kaffe og brødskiver og ble servert før fjøstid tidlig på morgenen. Det var frokost kl 9. Den bestod av varm byggmelsgrøt og melk som drikke. Kl 11 var det formiddagskaffe med brødskiver. Kl. 13 var det middag. Det var middagslur for mannfolka fram til kl 2, mens kvinnfolka vaska opp koppene og forberedte servering av kaffe til kl. 2. I 4-tida var det nonsmat, som bestod av brødskiver og kaffe. Kveldsmaten var kl. 19 og bestod av brødskiver eller kald byggmelsgrøt (rester etter frokost) med melk på. I slåttonna, skuronna og potetonna fikk vi formiddagsmaten og nonsmaten servert ute på jordet.

Selv om kaffe var mye brukt på Storflor da jeg vokste opp, har den en kort historie i vårt land. Tante Beret-Martha fortalte at kaffen var så dyrebar i hennes barndom at bare utvalgte gjester fikk smake. Hennes bestefar lurte med seg disse ut i smia, hvor de i smug fikk servert den eksklusive drikken.
Far var medeier i Råkvåg Canning, en hermetikkfabrikk i Stjørna. Vi fikk kasser med hermetisk brisling i olje derfra som far hentet på jernbanestasjonen. Vi hadde kassen stående i stabburet, og vi hentet inn en boks til nonsmaten (4-tida) hver dag.

Klesvask

Klesvasken foregikk i Matstua. De hvite klærne ble kokt i vann i en stor kobberkjel på peisovnen i Matstu-kjøkkenet. En gang mor var der i torevær, kom det et kulelyn ned gjennom muren og fór ut gjennom vinduet. Vi hadde innlagt vann, men av og til tok vi klærne i ei handvogn som vi dro til bekken øst for garden og skylte klærne der.

Vann

Før min tid var det brønn på tunet. Bestefar la over ei stor steinhelle som dekket den gamle brønnen. Jeg så aldri brønnen i bruk. Drikkevatn fikk vi i rør fra en kilde i skogen nordvest for gården. Ved inngangen til stallen hadde vi en sementkum som fikk tilført vann i rør fra samme kilde. Denne stod alltid full av vann. Kummen ble brukt til avkjøling av melk og rommet flere store melkespanner.

Elektrtisitet

Vi var medeier i et privat elektrisitetsverk i Brattbekken på andre sida av elva, og fikk strømmen derfra. Strømmen brukte vi til lys og fikk oss komfyr på kjøkkenet. Av og til var det for lite vannføring i bekken på vinterstid, og da husker jeg far tok den store oljelampa med stor, flott skjerm på og satte det midt på det runde spisebordet på stua. Der satt vi med bøker, aviser, håndarbeid og lekser. Hvis vi brukte for mye strøm, begynte lyset «å vippe», som vi sa. Det betyr at lyset gikk vekselvis av og på inntil vi slo av en del av lampene eller komfyren.

Johanne Storflor Sæter, 2002

Husarbeid i gamle dager

Det var mye å gjøre på gården i gamle dager. Husmora måtte lage mat 5-6 ganger daglig. I ”soinnhuset” satt karene før jul og laget maltøl. Humle til ølet hentet de fra humlehagen. Det var påbudt i Frostatingsloven å ha humlehage. I Lintjønna myket de linet. Redskapene finnes ennå på gården.

Josef Storflor, 2004

Lintjønna

Nesten på grensa til nabogården Reinan lå Lintjønna. Den var lita, bare 3-4 meter lang og halvanna meter brei. Det gikk rør både inn og ut av vatnet. Utløpsrøret gikk ned i elva. Lin som ble laga på garden, ble lagt under vann i Lintjønna for oppmyking før videre bearbeiding. Siste gang jeg husker dette skjedde, var i 1940-åra under andre verdenskrig. Lintøyet var stivt i begynnelsen, men sterkt. Jeg hadde undertøy av lin.

Josef Storflor, 2009