Prytz-slekta
og dens forgreining til Frøset på Byneset
Av Jon Arne Storflor Sæter
Sist oppdatert 20.5.2015

Det indre av Røros gruve,
etter tresnitt fra 1868

Først på 1600-tallet kom en rekke utenlandske bergverksfolk til Norge, i første rekke fra Tyskland. For Frøseth-slekta på Byneset ved Trondheim er Prytz-familien den mest interessante. Prytz-familien var trolig tyske borgere fra Sachsen. Deres etternavn har blitt skrevet på mange måter opp gjennom åra, blant anna Prysser, Prytzer, Pryser, Pryss og Prytz. Slektsnavnet er blitt hevdet å være en avledning av Preussen (en «preusser», en som kommer fra Preussen), men mer sannsynlig er det avledet av stedsnavnene Priesa eller Priester, som begge ligger i gruvedistrikt i Sachsen. Førstnevnte – Preussen – utgjorde på den tida den østligste delen av dagens Polen og var ikke et typisk gruvedistrikt.

De første Prytz-ene
Den eldste av bergverksfolkene på Kvikne og Røros som skrev seg for Prytz eller en variant av dette navnet, var sjaktstiger Johann Prysser, født ca. 1600. Stiger Jacob Anderssen Prytz, født 1637, kom til distiktet på samme tid – kanskje sammen med Johann Prysser. Man har ennå (per 2013) ikke klart å bevise noen familieforbindelse mellom disse to. Det har vært flere teorier, blant annet at Jacob var gift med en datter av Johann og tok etternavnet Prytz på dette grunnlag. Men i skiftet i 1722 etter Jacob Prytz' død er enka oppført med navnet Karen Jonsdatter Kuraasen, og et skifte den «21/5-1729» som ble utsatt til «17 juni 1729» beviser at Karen Jonsdatter Kuraasen er søster til Anders Jonsen Kuraasen. Det eventuelle familieforholdet mellom Johann Prysser og Jacob Anderssen Prytz er fortsatt uavklart. Men Karen Jonsdatter Kuraasen er i følge Prytz-artikkelen på www.wikipedia.org iallfall ikke mor til Jacobs eldste barn – mora til disse kan være en datter av Johann Prysser.

Ekteparet Ingeborg Kristoffersdatter Rye (1852–1926) og Ole Gudmundsen Frøseth (1852–1922) på Frøset østre, Byneset ved Trondheim, er etterkommere etter Jacob Anderssen Prytz, stiger ved Røros Kobberverk. Hvem Jacob var, og hvor han kom fra, er foreløpig et mysterium. Men at han var en sentral mann i Røros-samfunnet, hersker det ingen tvil om. Som førstestiger satt han i Bergretten, øverste myndighet på Røros. I Røros-kirka henger det maleri (bibelsk motiv) med hans navn øverst på ramma, og det betyr sannsynligvis at han gav dette maleriet til kirka. Tidligere statsråd Torolf Prytz fikk restaurert maleriet 1938, og hans navn er gjengitt nederst på ramma.

Johann Prysser vet vi mer om. Han ankom Norge første gang antakelig i 1617. Han kom muligens fra Sangerhausen i Harz, Sachsen i Tyskland. Johann arbeidet ved Fossum jernverk i Gjerpen kommune, før han reiste med sin familie tilbake til Hartz i 1631. I 1635 kom han (og Andreas Dichter, som feilaktig er blitt hevdet var Johanns far), til Kvikne kobberverk og begynte å arbeide her i 1636 (i følge Kvikneboka i 1631).

Ved Kvikne kobberverk tok Johann Prysser arbeid som stiger og Andreas Dichter som kullbrenner. Johann kunne lese- og skrive, og i en bevart oppgjørsseddel fra Kvikne ca. 1640 undertegnet han «Johann Prysser Eigen Handt» (kilde: Snorre Prytz' bind 1, s. 8, samt R. Støren). Han må ha dødd seinest i 1657 idet kona, Maren (Iversdtr.?), var enke ved kvegtellingen på Kvikne i 1657.

Litt før 1670 var Johan Pryssers sønnesønn, Johan Prytz (ca. 1650-1740), aktiv i det første arbeideropprøret i Norge der utsendinger reiste til kongen i København i 1670 og klaget på forholdene ved Røros kobberverk. En av de fire som dro til København, var Johann Pryssers sønn Anders Johannsen Prytz (kilde: Rørosboka, bind 2, s. 63).

Det gikk varmt for seg på Røros, og familiene til flere av bergverksfolkene som var aktive i konflikten, fikk unngjelde. I klageskrift til kong Christian IV datert 1. juli 1670 står følgende om hva Johan Prytz' familie opplevde (avskrift gjort av J. R. Prytz):

«...Och saa to dage derefter er Claus Sommer hengaaed til Johan Prydses hus og der udhugget 3 sine(?) vinduer och det fierde har han udhugget, som skeede i mandens fraværelse, deroffer hans quinde som var frugtsommelig blef forskrækked och mist hendis foster, som hendis mand self bekiende for mange Bergfolck. Och den tid vi fatige folck begyndte at vilde underdanigst Supplicere til hans Kongl. May.st., da lod vi beschicke forne Johannes Pryser och sin quinde med 9 af vore berggeseller och lod dem tilspørge om de vilde være di ord gestendig som di haffte klaget over Claus Sommer. Dertil di svaret ja, at det var lige saa tilgaaet i Spill Olufs Hus och der udhugget 4 vinduer".»

Prytz-gården på Røros
De første kjente eierne av hus nr. 83-84 i Kjerkgata (Prytz-gården) tilhørte Prytz-slekta. Gården besto av 2 hus, et lite og et større forbundet med en svalgang.

Per Amundsa-gården på Røros

Per Amundsa-gården, Røros. Foto: Jon Arne Sæter

Per Amundsa-gården i Røros Bergstad var i Prytz-slekta. Bygningene slik de i hovedsak står i dag, ble i følge Røros-boka trolig reist sist på 1700-tallet. De første kjente eierne tilhørte Prytz-slekta.

Bygningene er eksempel på de særegne rørosgårdene i Bergstaden hvor bergmenn bodde på gårder inne i Bergstaden og supplerte sitt utkomme med husdyrhold. Hovedhuset ligger med fasaden mot Bergmannsgata og har overbygd port og gangdør side om side. Langs veita står det ei sammenbygd rekke av tilhørende uthusbygninger i form av bl.a. eldhus og fjøs. Per Amundsa-gården ble fredet i 1923 og tatt ned i 1929 og oppbevart på Norsk Folkemuseum. Den ble satt opp igjen på sitt opprinnelige sted i Bergmannsgata 30 i 1972. (Kilde: Røros-boka, bind 4, kapitlet om hus nr. 37) 

Hendelser og personligheter i Prytz-slekta
For videre lesning på internett om Prytz-enes herkomst, deres emigrasjon til Norge og livet her, henvises det til litteraturliste i Prytz-presentasjonen på wikipedia.org. Du må være forberedt både på fascinasjon og grøss – her er noen smakebiter:

Berent Krause, som var stiger i Gabe Gottes Grube på Kvikne og svoger til Jørgen Prydtzer, knivstakk i 1669 Jørgen Prydtzer i siden slik art han døde 14 dager etter. ('Kilde: Snorre Prytz, bind 1, s. 37)

Torolf Prytz (1858–1938) var statsråd i Industriforsyningsdepartementet i Gunnar Knudsens 2. regjering. Han var etterkommer av Elias Prytz, som antas kan ha vært sønn av Johann Prysser og dermed av vår slekt. Hvis så er tilfelle, har vi hatt ikke bare én, men to statsråder i vår Prytz-slekt, selv om slektskapet er fjernt og Frøseth-slekta ikke nedstammer fra noen av disse to. Den andre etterkommeren av Elias Prytz som ble statsråd, var Frederik Winter Jakhelln Prytz (1878–1945). Frederik Prytz var godseier på Storforna, fylkesmann og ble finansminister i Vidkun Quislings regjering i 1942. Han døde av sykdom like før freden i 1945.

Slektsforskning om Prytz-slekta
Diskusjoner på nett om Prytz-slekta bidrar til å løse stadig flere floker omkring slektsbåndene blant de første Prytz-ene, blant anna i Slektsforum på DIS–Norges nettsted.

Det samme gjør diskusjoner i Arkivverket (Digitalarkivets brukerforum): [#80927] Skifte Stiger Jacob Prytz 1722
og
74107: Prytz - Bergverksslekten fra Kvikne og Røros - bakgrunn og personer

På Litt av hvert fra Prytz-slekten kan du blant anna laste ned noen historiske slektsskrift.

Vår kunnskap om Prytz-slekta oppdateres fortløpende på Wikipedias Prytz-side.

Benyttede kilder om de to første generasjoner Prytz i Norge
Innlegg (mange godt dokumentert) på DIS Norges slektsforum om Prytz-slekta
Rørosboka, i alt 5 bind, utgitt fra 1942
Kvikne ei bygdebok, bind 2 (gardsbruk – kopparverk), utgitt 1951
Kvikne gårds- og slektshistorie, Kvikne Bygdeboknemnd, utgitt i 2001
Anders R. Prytz: Rørosslegten Prytz. Utgitt 1912.
Snorre Prytz: En kort innføring i Prytz (Pryss) slektens liv og virke i Norge de siste 400 år; samlet i 4 bind, utgitt fra 2000. Utgitt av forfatteren.
Roger S. de Robelin: Tyska släkter vid Röros. Utgitt i Årbok for rørostraktene, Fjell-Folk nr. 12, 1987.

Stiger og arbeider fra Røros omkring 1700

Slektsrekka fra Prytz til Frøseth

Nedenfor gjengis slektsrekka som viser hvordan Prytz-slekta på Kvikne og Røros forgreinet seg til Byneset, først til gården Rye, så videre til Frøset. Det som gjorde meg kjent med Frøseth-slektas aner fra Prytz, var et gammelt, håndskrevet notat på Frøset østre som beskriver slektslinja fra Prytz på Røros til Frøset på Byneset. Anerekka starter med Ingeborg Jørgensdatter Prytz, sitat fra notatet:

«Mickel Olsen Bakken eller Ormhaug fød på Røros år 1726, gift med Ingeborg Jørgensdatter Pryts f. på Røros 1725». Neste slektsledd i notatet er: «Deres sønn Erik Mickelsen Bakken f. 1752, død 1790, gift med Marit Jakobsdatter Kuråsen f. 1761 av slekten Irgens og Borgskrevink.»

Den siste av de to generasjonene er korrekt og fører fram til Frøset på Byneset. Men Mikkel Olsen Bakken giftet seg aldri med noen Jørgensdatter og/eller kvinne med etternavn Prytz. Det er redegjort nærmere for dette i en appendiks på sida om Erik Mikkelsen Bakkens foreldre.

Jeg har derimot funnet en annen slektslinje som virkelig fører tilbake til en av de første Prytz-ene på Røros, Jacob Anderssen Prytz. Slektsrekka fra ham fram til Frøset østre på Byneset gjengis her:

1: Jacob Anderssen Prytz (2.10.1637–1.3.1722), stiger ved Røros kobberverk.
Gift 1670 eller tidligere med Karen Jonsdatter Kuraasen (1648–1730). Karen ble født i mai 1648 og døde 20.8.1730 (ref. for fødsel- og dødsdato: Snorre Prytz' bok om Prytz-slekta, bind 1, s. 86).

Det finnes indikasjoner på at Jacob Anderssen Prytz kan ha vært gift med en annen før han ektet Karen Jonsdatter Kuraasen. I følge Roger S. de Robelins artikkel «Tyska släkter vid Röros» var Jacob Anderssen Prytz gift med en datter av Johann Prysser som Robelin navngir Karen Johansdatter Prytz. Inngikk han ekteskap med en datter av Johann Prysser, er det ikke urimelig å anta at han kan ha tatt etternavnet Prytz på dette grunnlag.

Det er også blitt hevdet at Jacob Anderssen Prytz var bror til Johann Prysser, men det kan han ikke ha vært. En teori går ut på at han kan stamme ned fra Andreas Dichter, men Snorre Prytz' plassering av ham som sønn av Andreas Dichter, anses i dag for å være feil.

Sitat om Jacob Anderssen Prytz og hans kone i Snorre Prytz' firebindsverk om Prytz-slekta, bind 1, s. 56:

«Under folketellingen i 1701 bodde han på gården sin i Flechvigen ved Aursunden, som han hadde fått skjøte på i 1692... Karen Joensdatter hadde en sønn, Christopher Kuraasen, før hun ble gift med Jacob Andersen. I kirkeboken finner vi at Jacob Andersen Prytz ble begravet og gravlagt 8. mars 1722, han døde 2. mars 1722, 84 1/2 år ringe 5 uker og to dager. Han var altså født 9. oktober 1637. I manntallet fra 1701 er alderen 3 år er feil.»

Flechvigen er også blitt kalt Ditlevsvollen (ref. Snorre Prytz, bd. 1, s. 89).

2: Cornelia Jacobsdatter Prytz (1681–1743). Begravet 62 1/2 år gammel den 8.12.1743 (ref.: Anders R. Prytz' bok Rørosslegten Prytz).
Gift med Iver Olsen Kuraasen (1678–1771). På den nevnte slektstavla i Frøseth-greinaa står det at han ble født i 1679, som trolig er feil. Begravet 93 3/4 år gammel den 3.11.1771 (ref.: Anders R. Prytz' bok Rørosslegten Prytz, s. 20 og Snorre Prytz' bok om Prytz-slekta, bind 1, s. 88). Iver ble født midt oppe i en dramatisk tid for Kuråsen. Under krigen med svenskene i 1678 og 1679 brente og plyndret svenskene på Kuråsen og ellers i Røros-distriktet (kilde: Rørosboka, bd. 2, utgitt 1942, s. 77 – sitat gjengitt her...).

3: Jakob Iverson Kuraasen (1722–1799), født og oppvokst på Kuråsen. Garmaker av yrke i følge slektstavla i Frøseth-greina. Død allehelgensdag 1799 (ref.: Snorre Prytz' bok om Prytz-slekta, bind 1, s. 88). Snorre Prytz nevner i sitt firebindsverk om Prytz-slekta ikke noe om hvem Jakob Iverson Kuraasen giftet seg med, og han følger ikke slektsgreina etter Jakob videre. Jakob Iversen Kurås flyttet til Nyplassen, antakelig straks etter at han ble gift i 1749 (ref. Rørosboka, bd 5, s. 356).
Gift i 1749 (ref.: kirkebok fra 1749) med Maritte Arnesdatter (1729–1814). Det er uklart om Maritte var en Arnesdatter, Svendsdatter eller Jørgensdatter, se redegjørelse for dette nedenfor.

Maritte og Jakob var etter giftemålet bosatt på Nyplass (ref. Rørosboka, bd 5, s. 182). De bodde på Nyplasshage 717–723–747. Gnr. 139–10 (ref. Rørosboka, bd 5, s. 221 og 356). Ettersom ordet «Garmager» er nevnt bak Jacob I. Kuraasens navn i slektstavla i Frøseth-greina, er dette en indikasjon på at han var garmaker av yrke. Det var vanlig den gang at folk på Røros fikk navn etter sitt yrke (ref. Rørosboka bd 2 s. 49). Vi vet ikke om Jakob ble kalt Garmager som etternavn, men det tyder iallfall på at han hadde dette yrket. En garmakers arbeid var å raffinere kobberet ved å gare det i ei garhytte. Verbet gare kommer fra tyske «gahren», som betyr å rense.

Hvem var Maritte Arnesdatter? I oversikten over fødte 1729 i kirkeboka for Røros står oppført to jenter med navnet Maritte. Oppgitte fedre på disse er en Lars Ellendsen Dalen og en Svend Christensen – altså ingen fedre med fornavn Arne. Flere indikasjoner blant fadderne til den ene av barna gjør det sannsynlig at den Maritte Arnesdatter vi søker, er Svend Christensens datter Maritte Svendsdatter (f. 23.9.1729), jamfør kirkebok fra 1729. Blant fadderne som er oppført er minst to med tilknytning til Kuråsen: Peder Kuraasen og Cornelia Prydz. Sistnevnte ble Maritte Arnesdatters svigermor. Dessuten er oppført en Malene Borcgrevink's. I følge et gammelt, håndskrevet notat på gården Frøseth østre, Byneset, skal Maritte Arnesdatters datter, Maritte J. Kuråsen, være av slektene Irgens og Borchgrevink. Ettersom vi vet at Maritte Arnesdatter døde i 1814, gikk jeg inn i kirkebokas liste over døde dette året og fant faktisk et tredje farsnavn på henne der. Der står det at Jacob Iversens kone «Marithe Jørgensdatter» døde av alderdom 85 år gammel den 11.4.1814 (kirkebok fra 1814, oppføring nr. 27).

4: Maritte Jakobsdatter Kuråsen, født og oppvokst på Nyplass. Døpt 29.3.1761 (ref.: kirkebok for 1761, hvor hennes navn ved dåp er oppført som «Jacob Kuraasens datter Maritte»). Død 1840 i følge Rørosboka (finnes ikke i kirkebokas protokoll over døde for 1840). Rørosbokas oppgitte fødselsår 1762 er feil. I følge et gammelt slektsnotat på Frøset østre, Byneset, var Maritte Jakobsdatter av slektene Irgens og Borchgrevink. Kirkebokas oppføring i forbindelse med Marittes dåp: «Jacob Kuraasens datter Maritte Døbt 29. Mart. Pp. Directeur Borckgrevingk. Hans Kuraasen. Claus Christophersen. M. Margrete Finne, Giøren Olsdatter. Maritte Christiansdatter.» Direktør ved Røros Kobberverk, Leonhard Christian Borchgrevink (f. 1698, d. 1772), var altså fadder, men påstanden i slektsnotatet fra Frøset om at Marit Jakobsdatter var av slekten Borchgrevink, har hittil ikke latt seg dokumentere.
Gift med Erik Mikkelsen Bakken, Ormhaug på Røros, døpt 22.10.1752, begravet 4.7.1790. Han døde 37 år og 9 måneder gammel, ref. i kirkebok for 1790. Sitat fra dåpen i kirkebok for 1752: «Michel Olsen Bachens Søn Erich. Døbt 22 Oct. Pp. Christian Prytz. Michel Solansen. Berge Olsen. A(?). Maritte Arne(?) Estensens Guftmø(?). Lisbeth Peder Rasmusens Guftmø(?). Susanna Joensdatter Biørgum. Mvesønn(?) introduceret 3 Dec.» Her er en presentasjon av Erik Mikkelsen Bakkens forfeldre.
Erik og Marit fikk to barn. Maritte og Eriks førstefødte datter var Ingeborg Eriksdatter Bakken, f. 1785 på Røros. Konfirmert 1800 på Røros med protokollført navn «Ingebor Eriksd. Ormhaug» (ref.: kirkebok 1800). Etter hennes fars død i 1790 ble hennes mor, Marit, gift i 1794 med lærer på Røros, Ole Olsen Bakken (også kalt Bak eller Ormhaug, f. ca. 1770), som var brorsønn av hennes forrige mann. Ole Olsen Bakken og Maritte Jakobsdatter flyttet i 1802 til gården Nedre Tesli på Strinda ved Trondheim. De hadde med seg Marittes døtre Ingeborg Eriksdatter (f. 1785) og Marit Eriksdatter (f. 1788), og Ole og Marittes felles barn Ole Olsen (f. 1796) og Elen Olsdatter (f. 1798). I slektsnotatet fra Frøset Østre hevdes det at de arvet de denne gården etter en Borchgrevink som eide gården og bodde der. I Strinda bygdebok står det mer korrekt at Ole Olsen Bakken kjøpte gården «Overvik 461» på Tesli av løytnant Leonhard Mortenson Borchgrevink i 1803 for «3635 rd. og kår» og videre at «...det nuværende Nedre Tesli, svarer omtrent til det gamle Øvre Viken matr.nr. 461». I følge bygdeboka eide han fra 1819 også Øvre Tesli, som han overdro til en svigersønn i 1830. Videre forteller bygdeboka om Ole Olsen Bakken: «Han var senere kjent under navnet Ole O. Teslien, var en ansett og dyktig mann og var 2nen stortingsrepresentant for Søndre Trondhjems amt i 1818. Han var også medlem av stortingsdeputasjonen ved Carl Johans kroning samme år og fikk som sådan kroningsmedaljen i sølv.»

5: Ingeborg Eriksdatter Bakken Teslien, f. 1785 på Røros.
Gift med gardbrukersønn Knud Larssen Rye, f. 1771 på Byneset ved Trondheim, død 1814. I andre ekteskap var hun gift med Anders Olsen Stene.

6: Ellen Knutsdatter Rye (1813–1901), Byneset.
Gift med Kristoffer Nilssen Høstad (1802–1859).

7: Ingeborg Kristoffersdatter Rye (1852–1926) fra Rye Oppigard
Gift 1897 med Ole Gudmundsen Frøseth (1852–1922), Byneset. Gardmann på Frøset østre. Bygdas ordfører fra 1902 til 1907.

8: Arnt Olsen Frøseth (1879–1969), gardmann på Frøset østre fra 1916
Gift 1908 med Karen Isaksdatter Brendsel (1882–1954), født på Brendsel. Hun tok musikkutdanning hos domorganist Lindemann i Trondheim. Hun ble organist i Byneset fra 1907.

9: Olav Arntsen Frøseth (1912–1986), gardmann på Frøset østre
Gift i 1940 med Hjørdis Andersdatter Lauglo, f. 1912 i Leinstrand.

10: Arnt Frøseth (f. 1945), gardmann på Frøset østre. Fylkesordfører i Sør-Trøndelag fra 1991 til 2003.
Gift i 1969 med Kirsten Målfrid Magnarsdatter Mauset (f. 1947 i Valsøyfjord).

STARTSIDE FRØSET