Frøset er nevnt allerede i år 995

Denne artikkelen er mottatt ca. år 2000 fra Arnt Frøseth,
som da var eier og driver på Frøset Østre.

I gårdens utmark, som grenser til innmarken, forekommer to navn som peker hen på tidligere bebyggelse: Kjørstad og Smistad. Begge er sannsynligvis bruk som er blitt øde etter Svartedauden, som kom til Norge i 1349.

Første gang navnet Frøset forekommer i skrift, er i en islandsk saga om kong Olav Trygvason i anledning kongens ankomst til Trøndelag i år 995. Det berettes her at Erling Jarl, som var på vei ut fjorden med sine skip, snudde og satte kursen mot land da han så de fremmede hærskipene stevne mot seg. I sagaen berettes videre at Erlings skip støtte på en stein ikke langt fra land, og at Erling la på svøm, men ble innhentet og slått i hjel i sjøen, og sagaskriveren tilføyer: ”men det var utefor Frøset”. I en annen islandsk saga om denne hendelsen berettes det at kongen gikk i land der hvor Erlings skip tok grunn, uten at navnet på stedet blir angitt.

Byneset hørte opprinnelig til Orkdølafylke, og det må antas at lendermannen Sigurd Ulstreng, som bodde på Viggen i Børsa i årene 1103–1130, har vært eier av jordeiendommer på Byneset, Frøset og Langlo i Nes og Langlo skiprede, og at han la disse jordeiendommene til klosteret som han grunnla på Holmen utenfor Nidaros på denne tiden. Klosterets abbeder bygslet bort jordeiendommene til leilendinger, munker fra klosteret, som dyrket og drev med gartneri. En kan enda se spor etter dette på Frøset. Landskylden av Frøset var 2 spand, den 3-årige avgift til klostret 1 slagtnøt.

Så kom reformasjonen ca. år 1530. Kongen tok alt jordegods som tilhørte klostrene, og etter 1530 står Kongen som eier av Frøset med landskyld 2 spand. Bortbygselen av gården foretokes av Kongens foged. Avgiften, 2 spand og 1 slagtnøt, ble fra nå av levert kongsgården i Trondheim. Den dansk-norske kongen sto nå som eier av Frøset gård til året 1664. Dette året solgte han en hel del gårder i Trøndelag til Gjertrud Olsen, enken etter borgermester Olsen i Fredrikstad, som fikk kongeskjøte på samtlige gårder, deriblant Frøset i Byneset.

STARTSIDE FRØSET